Når man skal rive atomreaktorer og håndtere radioaktivt avfall, er sikkerhet for mennesker og miljø prioritet nummer en. Knut Brox er en av dem som jobber med sikkerhet i Norsk nukleær dekommisjonering (NND).
Brox er fagansvarlig for fysisk sikring, IKT-sikkerhet og beredskap i NND, og har jobbet i den nystartede etaten siden mars. Med bakgrunn fra Statsbygg og Forsvaret, har Brox lang erfaring innen sikkerhetsledelse, særlig med styringssystemer for forebyggende sikkerhetstjeneste.
– Forebyggende sikkerhet er relativt likt om det er en forsvarsinstallasjon eller om det er en atomreaktor, forteller Brox. – Kravene i sikkerhetsloven er lik for begge.
En god sikkerhetskultur bygges ikke over natten, sier Knut Brox.
Foto: NND/Hanne Lund-Nilsen
Dekommisjonering er også et stort byggeprosjekt
For å kunne rive atomreaktorene, må det først bygges nytt – både bygninger og annen infrastruktur.
– Mesteparten av de byggeprosjektene vi skal i gang med, er omfattet av krav til forebyggende sikkerhet. Vi skal blant annet bygge bygninger for oppbevaring av sikkerhetsgradert informasjon og skjermingsverdige verdier, og vi skal etablere en plan for denne håndteringen, forteller Brox.
Skjermingsverdige verdier er informasjon i prosjektet som noen kan ha interesse av å ødelegge, skade eller stjele. Det kan være informasjon om sårbarhet eller sikringstiltak. Det kan være infrastruktur, for eksempel produksjonsmetoder eller adkomst, eller verdifulle objekter som innføres i byggeprosessen.
Brox og NND er med på å sette standard
Det finnes internasjonale og nasjonale standarder for hvordan man kan og skal sikre samfunnet, med særlig fokus på forebygging av både uønskede, tilsiktede handlinger og utilsiktede hendelser.
En standard er ofte frivillig å bruke, men standarder skal gjøre det enklere å bygge samfunnet vårt på en trygg, sikker, bærekraftig og lønnsom måte. Forestill deg at alt kom i ulike størrelser, hadde forskjellige symboler, eller at skruer og mutre ikke passet sammen.
Med jevne mellomrom er det behov for å lage nye standarder eller revidere gamle. Brox er med i en arbeidsgruppe satt ned av Standard Norge til å utarbeide en ny standard som skal omhandle prinsipper for sikkerhetsstyring av byggeprosjekter.
Standard Norge er en organisasjon som utgir en rekke standarder for ulike fagområder som bygg og anlegg, elektro, helse og omsorg, IKT, og mange flere.
Arbeidet skal bli til en standard med en utførlig veileder med tittelen NS5835 – Samfunnssikkerhet – Beskyttelse mot tilsiktede uønskede handlinger – Sikkerhetsadministrasjon i bygge-, anleggs- og eiendomsprosjekter, og vil bli en del av standardserien hos Standard Norge som omhandler samfunnssikkerhet. Utgivelsen er planlagt til våren 2020.
Ny sikkerhetslov
I 2019 fikk Norge en oppdatert sikkerhetslov.
Som følge av den nye loven skal hvert departement kartlegge på nytt hvilke verdier de råder over som har betydning for nasjonal sikkerhet – man skal peke ut såkalte Grunnleggende nasjonale funksjoner (GNFer). Deretter vil man foreta en skadevurdering for å identifisere objekter eller infrastruktur som vil kunne påvirke GNFen ved en hendelse. I dette arbeidet kan man benytte metodikken som blir beskrevet i den nye standarden.
Den nye loven er også mer funksjonell enn tidligere. I stedet for at loven beskriver spesifikt hvilke og hvordan et sikkerhetstiltak skal utformes, fokuserer den i større grad på hva sikkerhetstiltakene skal oppnå, og virksomheten står friere til å velge sikkerhetstiltak. Man må selv bestemme ut ifra sin risikovurdering hvilket tiltak som gir best ønsket effekt, og hva som gir et forsvarlig sikkerhetsnivå for sin virksomhet.
Menneskene er viktigst i sikkerhetsarbeidet
En ting er å ha formalitetene i orden i forhold til lover og regler. En annen ting er å sørge for en tilstrekkelig sikkerhetskultur i praksis.
– Sikkerhetskultur bygges ikke over natten. Det er en prosess som tar lang tid, og krever kontinuerlig oppfølging i alle ledd av organisasjonen, fra direktør til renholdspersonell, understreker Brox.
– Alle har en like viktig rolle i sikkerhetsarbeidet. Menneskene i organisasjonen er vår aller største sikkerhetssensor. Vi kan ha mange systemer som bidrar, men uten mennesker med kompetanse og riktig holdninger, vil vi aldri nå målene våre.