Aktuelt

Håndtering av norsk brukt atombrensel: NND med klare anbefalinger i ny utredning

Aktuelt

Brukt atombrensel er i dag lagret i midlertidige anlegg hos IFE i Halden og på Kjeller som her i stavbrønnen. NND utreder løsninger for permanent lagring av brenselet. Foto: NND/Nils Bøhmer

Norsk nukleær dekommisjonering (NND) har fått oppgaven med å rydde opp etter norsk atomvirksomhet og finne en permanent løsning for lagring av 16,5 tonn brukt atombrensel fra IFEs forskningsreaktorer. På oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet leverte NND i juni en ny utredning med klare anbefalinger om hvordan det brukte atombrenselet bør håndteres.

I dag ligger brenselet midlertidig lagret på IFEs atomanlegg i Halden og på Kjeller. Staten har tatt på seg ansvaret for å finne en permanent løsning og satt prinsippet om at «vår generasjon rydder opp».

– Det brukte brenselet skal lagres permanent (deponeres) dypt under jorda i hundretusener av år uten å påføre skade på mennesker og miljø. Dette er det mest radioaktive avfallet vi har, og våre fagfolk anbefaler kjemisk behandling av brenselet i Frankrike eller Sverige før det deponeres, sier NNDs direktør Pål Mikkelsen.

– Det er først og fremst på grunn av sikkerhetshensyn og at vi ikke etterlater unødvendige byrder til kommende generasjoner som ligger til grunn for at vi anbefaler kjemisk behandling. 11,5 tonn er kjemisk ustabilt brensel, som betyr at det kan reagere i kontakt med vann og/eller luft, og det gjør det mer utfordrende å lagre eller deponere. Ved kjemisk behandling blir brenselet stabilt og risikoene knyttet til brenselets kjemiske egenskaper fjernes, forklarer Mikkelsen.

To metoder for kjemisk behandling

To ulike metoder for kjemisk behandling er vurdert i utredningen Begrenset konseptvalgutredning om behandling av norsk brukt reaktorbrensel. Reprosessering hos franske Orano og oksidering hos svenske Studsvik.

Begge behandlingsmetodene vil innebære at norsk brukt atombrensel sendes ut av landet og oppbevares i inntil noen tiår før det returneres. Det finnes ikke tilgjengelig norsk teknologi på området.

Selv om ikke alle tonnene med brukt atombrensel er kjemisk ustabilt, sier utredningen at det hadde vært en fordel å behandle så mye som mulig av brenselet. Da vil det kunne ha samme form, og dermed gjøre sikkerhetsvurderingene ved deponering enklere.
Det gjenstår noen usikkerheter ved begge behandlingsmetodene, og NND anbefaler forhandlinger med Orano og Studsvik om pris og teknisk gjennomføring før det tas stilling til behandlingsform for brenselet.

Kostnader og veien videre

Kostnaden for behandling av brenselet er anslått til 4 milliarder kroner.

– Så vidt vi vet per i dag gir begge behandlingsmetodene omtrent det samme mulighetsrommet og kostnader for langsiktig lagring av brenselet. Høsten 2020 vil det bli gjort en ekstern kvalitetssikring av utredningen, og vi vil fortsette dialogen med de to leverandørene, sier Mikkelsen.

– I juni 2021 skal vi også levere en egen konseptvalgutredning som tar for seg oppbevaring av alt det radioaktive avfallet, inkludert det brukte atombrenselet, og vi sikter mot at valg av endelig løsning vil bli tatt rundt årsskiftet 2021/2022.

Last ned utredningen her >

Bakgrunn

  • Institutt for Energiteknikk (IFE) har drevet atomforskning i Norge i 70 år og etterlater seg 16,5 tonn brukt atombrensel som i dag er lagret på Institutt for Energiteknikk (IFE) sine anlegg på Kjeller og i Halden.
  • Noe av brenselet kan lagres direkte i et deponi, men 11,5 av de 16,5 tonnene er ustabilt brensel. Dette brenselet har egenskaper som kan gjøre det vanskelig å finne en trygg og langsiktig løsning for dette avfallet.
  • Norsk nukleær dekommisjonering (NND) er en statlig etat underlagt Nærings- og fiskeridepartementet (NFD). Etaten ble etablert i 2018 og har som oppgave å avvikle de norske atomanleggene og håndtere alt radioaktivt avfall til det beste for dagens og fremtidige generasjoner, inkludert å finne en trygg og sikker langsiktig løsning for lagring av 16,5 tonn med brukt atombrensel.
  • NND fikk i 2019 i oppdrag av NFD å lage en konseptvalgutredning – KVU Brukt brensel – som vurderer ulike konsepter, blant annet om det er mulig å kjemisk behandle det metalliske brenselet for å gjøre det mer lagringsstabilt. NND har i tillegg vurdert mekanisk forbehandling, som er forberedelser til direktedeponering, og fortsatt midlertidig lagring som et nullalternativ.
  • Rapporten Begrenset konseptvalgutredning om behandling av norsk brukt reaktorbrensel ble levert til NFD i juni 2020. Dette er NNDs første konseptvalgutredning.
  • NND skal utrede løsninger for oppbevaring av alt det radioaktive avfallet i Norge i en konseptvalgutredning som skal leveres i juni 2021.