Byggingen av Haldenreaktoren (HBWR) ble påbegynt i 1955, og reaktoren startet opp i 1958.
Den offisielle åpningen var en stor begivenhet og ble foretatt med H.M. Kong Olav til stede.
Reaktoren var verdens første kokende reaktor moderert med tungtvann. Reaktorens fleksibilitet åpnet for mange typer eksperimenter, og gav betydelig internasjonal interesse for samarbeid.
Anlegget ble finansiert av midler fra Staten. Norsk Hydro bidro med en gave på 7 tonn tungtvann. Planene for HBWR-prosjektet ble fremlagt Stortinget i november 1955, og kun 10 mnd. etter at IFA (nå IFE) hadde informert Industridepartementet om planene ble det enstemmig vedtatt å bevilge ca. 13,9 millioner til Haldenprosjektet.
Viderefører Haldenprosjektet uten reaktordrift
Regjeringen foreslår å bevilge 21 millioner kroner i statsbudsjettet for 2021 til IFE for å videreføre Haldenprosjektet. Dette er viktig for å fortsette den internasjonale satsingen på sikkerhet, digitalisering og dekommisjonering ved IFE i Halden.
– Dette er en stor anerkjennelse av Haldenprosjektet, og viser at forskningen står støtt og ikke er avhengig av å ha en reaktor i drift. Det er vår gode og relevante digitale kompetanse vi nå bygger videre på, sa IFEs administrerende direktør Nils Morten Huseby.
Haldenprosjektet, hvor IFE er vertskap, er det største internasjonale forskningsprosjektet i Norge og har altså eksistert siden 1958. Prosjektet har ca. 100 deltakende organisasjoner fra 19 land. Forskningen innrettes mot fremtidige behov innen sikkerhet, digitalisering og dekommisjonering.
Nå har oppryddingen etter Norges atomeventyr startet, men vi skal ta vare på historien.
IFE besluttet å stenge Haldenreaktoren sommeren 2018, etter flere år med krevende økonomi, og en teknisk svikt som ikke lot seg løse innenfor gjeldende økonomiske rammer. NND har fått ansvaret for oppryddingen etter Norges atomvirksomhet, og er nå i en planleggingsfase for dekommisjonering av anleggene og håndtering av radioaktivt avfall.
