Jakten på et svensk deponi for høyradioaktivt brukt atombrensel nærmer seg slutten. Men et spørsmål er uløst. Hvordan skal fremtidige generasjoner advares og informeres om at noe farlig ligger begravet?
Sverige sammen med Finland er de landene i verden som har kommet lengst når det gjelder lokalisering og utvikling av et deponi for høyradioaktivt brukt atombrensel. Østhammars kommun har sagt ja til etablering av et slikt deponi, og det gjenstår kun et ja fra den svenske regjeringen.
Men et spørsmål er fortsatt uløst. Hvordan skal fremtiden advares mot at det ligger noe farlig begravet dypt nede i fjellet mange tusen år frem i tid?
Svensk kjernekraftindustri jobber blant annet sammen med arkeologer og forskere fra Linnéuniversitetet for å jobbe videre med disse spørsmålene.
Arkeologene foreslår at radioaktivt avfall bør regnes som en del av vår kulturarv.
Hvordan ser verden ut om 100 000 år? Blir sivilisasjonene mer eller mindre intelligente? Snakker vi fortsatt svensk, norsk og engelsk? Vil fremtidsmenneskene forstå dagens symboler?
Neppe. Det vil være andre måter å kommunisere på og andre språk enn vi benytter i dag.
Disse spørsmålene må også Norge forholde seg til i vår egen prosess for å finne den beste løsningen for håndtering av alt menneskeskapt radioaktivt avfall til det beste for dagens og fremtidige generasjoner.
Se interessant innslag hos SVTs Aktuellt.
