Som et av få land i verden besitter Norge høyanriket uran blandet med thorium (HEU-Th). Dette materialet kan brukes til atomvåpen og er spesielt utfordrende å håndtere. Onsdag undertegnet næringsminister Iselin Nybø og USAs energiminister Jennifer Granholm en intensjonsavtale om å utvikle en metode som skal sørge for at norsk høyanriket uran ikke lenger kan brukes til atomvåpen og som gjør det egnet for lagring og deponering. NND og Institutt for Energiteknikk (IFE) deltar i prosjektet fra norsk side.
– For NND er det viktig å redusere mengden av risikomateriale som vi må ta hånd om i Norge. Dette fordi oppbevaringen av slikt materiale blir dyrere og mer krevende, både på kort og lang sikt. Dette prosjektet vil derfor være et riktig steg i å redusere vår fremtidige opprydningskostnad, sier sektordirektør teknisk Nils Bøhmer i NND.
IFE og NND har fått oppdraget fra Nærings- og fiskeridepartementet og jobber sammen med US Dept. of Energy’s National-Nuclear-Security-Administration (NNSA) og Savannah River National Laboratory (SRNL) om design og utvikling av metode og utstyr for testing av materialet, anskaffelse av utstyr og gjennomføring av selve behandlingen.
Poenget med behandlingen er å 1) tynne ut det høyanrikede uranet med utarmet uran til en lavere prosent så det ikke lengre er egnet til å lage atomvåpen og 2) stabilisere det slik at det blir en avfallsform som er egnet for lagring og deponering.
– At vi kvitter oss med høyanriket uran vil også være en viktig milepæl i den opprydding av norsk atomavfall som regjeringen har tatt initiativ til, og som er forventet å vare i mer enn 50 år og koste mer enn 24 milliarder kroner i investeringskostnader, sier næringsminister Iselin Nybø til E24.
Et pilotprosjekt har pågått siden 2019.
– Med et formalisert samarbeid, fortsetter vi nå med både tekniske og administrative møter med fokus på design av utstyr for testing av materialet og hvordan det praktiske arbeidet skal gjennomføres. Vi planlegger også et første besøk av amerikanerne på atomanlegget slik at de får mer kunnskap om anlegget og kan ha samtaler med operatørene, forteller prosjektleder Peter Bennett.
– Etter besøket vil vi ferdigstille design av utstyret og forberede søknaden til Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet som skal gi oss de nødvendige godkjenningene, samt begynne med anskaffelsen av utstyret, sier Bennett.
For at avtalen skal kunne gjennomføres må det gjøres videre tekniske undersøkelser og det må gis tillatelser fra regulatoriske myndigheter i Norge og USA.
Dersom alt går etter planen, vil arbeidet kunne starte i løpet av 2022/2023.
– Nå følger vi opp hjemme det Norge og USA har jobbet globalt for i flere år. Denne avtalen legger et viktig grunnlag for at Norge skal bli kvitt atomvåpenandvendbart materiale. Norge blir et pilotland og jeg håper at andre land også kan benytte seg av denne teknologien, sier Nybø.
Fakta
• Det høyanrikede uranet eies av IFE og stammer fra forskningsprosjekter i Halden-prosjektet hvor IFE benyttet høyanriket uran i en liten del av prosjektene. IFE vil gjennomføre prosessen i samarbeid med den statlige etaten Norsk nukleær dekommisjonering.
• Det norske atomprogrammet er nå avsluttet og NND har fått ansvaret for oppryddingen og håndteringen av alt menneskeskapt radioaktivt avfall i Norge. NND skal med tiden overta IFEs konsesjon og eierskap for atomanleggene, målet er 1.1.2024.
• Allerede i dag jobber IFE og NND tett sammen om å planlegge oppryddingen.
