Aktuelt

Ny studie: Svensk metode kan klargjøre det høyradioaktive norske atombrenselet for endelig oppbevaring i løpet av to år

Aktuelt

Bilde: I hot cell-laboratoriet har det svenske selskapet Studsvik nå utført testing av behandling av brukt metallisk uran med gode resultater. Behandlingen kan være aktuell for det norske metalliske brenselet. Foto: Studsvik

Brukt atombrensel er høyradioaktivt og må oppbevares sikkert i flere hundre tusen år dypt under bakken. Deler av det norske atombrensel er ustabilt metallisk uran som er ekstra utfordrende å håndtere. Flere utredninger har anbefalt kjemisk behandling av dette brenselet før det skal ned i et underjordisk deponi for permanent oppbevaring. En ny svensk studie viser at brenselet kan behandles på under to år.

– Arbeidet for å få til en nødvendig sluttoppbevaring for det norske atombrenselet er av nasjonal betydning og har høy prioritet. Denne studien kommer derfor med veldig interessante opplysninger, sier sektordirektør teknisk i NND Nils Bøhmer.

Pilotstudien er utført av det svenske selskapet Studsvik AB. Metoden som kalles Studsvik Small Scale Conversion process, har tidligere kun vært utført på en liten prøvebit brukt atombrensel. I dette prosjektet har Studsvik bygget opp det nødvendige utstyret og utført en vellykket test av metoden i større skala på mer enn 30 kilo brensel som tilsvarer det norske metalliske brenselet.

– Samarbeidet med NND om å utvikle metoden Studsvik Small Scale Conversion process har vært godt og effektivt. Sammen har vi ganske raskt klart å gå fra tegnebordet til å prøve ut og dokumentere at metoden er gjennomførbar, og vi er overbeviste om at dette er en trygg og effektiv langtidsløsning for håndtering av brukt metallisk uranbrensel, sier Joakim Lundström, Business Area President Fuel and Materials Technology hos Studsvik.

Stabiliserer brenselet ved hjelp av varmluft

Behandlingsmetoden kalles oksidering og går ut på å varme opp det metalliske uranbrenselet med varmluft i en ovn, og omdanne det til stabilt urandioksid.

Kan bli billigere

– Denne studien viser mer teknologisk modenhet enn tidligere antatt og reduserer usikkerhetene rundt gjennomføringen av behandlingen. Dermed har vi fått en bekreftelse på at denne behandlingen kan være en god løsning for å stabilisere det norske brenselet slik at det blir mer egnet for sluttoppbevaring, sier Bøhmer.

– Jeg er ikke overrasket over at det er gjennomførbart med behandling av større mengder brensel, men det er en positiv overraskelse at metoden viser seg å være såpass effektiv at alt det norske metalliske brenselet, cirka 10 tonn, kan behandles i løpet av to år. Siden det går raskere enn forventet har vi også bedt om et oppdatert kostnadsbilde for å se om det blir billigere å gjennomføre.

Grundige utredninger før endelig beslutning

Endelig beslutning om hva som skal skje med brenselet, før det skal ned i et deponi for endelig oppbevaring, skal tas av stortinget. Før det skal det gjennomføres et eget utredningsløp etter statens prosjektmodell for store investeringer. NND ferdigstilte i juni 2020 en begrenset konseptvalgutredning (KVU) for håndtering av det brukte brenselet hvor ulike metoder for kjemisk behandling for å stabilisere brenselet er vurdert; reprosessering hos franske Orano og oksidering hos svenske Studsvik. I utredningen kommer NNDs fagfolk med klare anbefalinger om at brenselet bør behandles kjemisk før det deponeres.

Rapporten har gjennomgått ekstern kvalitetssikring (KS1). KS1-rapporten er nå klar og til behandling i Nærings- og fiskeridepartementet.

Resultatene fra pilotstudien vil inngå i den videre utredningen om behandling av brukt norsk atombrensel.

FAKTA

  • Norge har om lag 17 tonn brukt atombrensel etter Institutt for energiteknikk (IFE) sin forskningsaktivitet på Kjeller og i Halden. Cirka 10 tonn av det brukte atombrenselet er metallisk uran.
  • Brukt atombrensel klassifiseres som høyradioaktivt avfall, som betyr at det kan være skadelig for mennesker og miljø i flere hundre tusen år. Lagrene hvor det brukte brenselet ligger i dag tilfredsstiller ikke dagens krav, derfor er en av Norsk nukleær dekommisjonering (NND) og IFEs viktigste oppgaver å finne trygge løsninger for lagring og deponering av dette brenselet.
  • NND er en statlig etat opprettet i 2018 underlagt Nærings- og fiskeridepartementet. NND har to hovedoppgaver: Avvikle de norske atomanleggene og håndtere alt menneskeskapt radioaktivt avfall til det beste for dagens og fremtidige generasjoner.
  • NND skal med tiden overta IFE sin konsesjon og eierskap for atomanleggene. Det betyr at både anlegg og personell skal over i NNDs organisasjon, målet er 1.1.2024.
  • Selv om IFE i dag er ansvarlig som konsesjonsinnehaver og eier av anleggene jobber IFE og NND tett sammen om å håndtere oppryddingen etter atomvirksomheten