Utgangspunktet for etableringen av norske atomreaktorer var at Norge etter andre verdenskrig ønsket å delta aktivt i forskningen på kjernefysikkens og atomenergiens område for å kunne utnytte atomenergi til fredelige formål. Forskningen ble organisert gjennom Institutt for Atomenergi (IFA) som ble opprettet i 1948. Instituttet skiftet etter hvert navn til Institutt for energiteknikk (IFE). IFE er en selvstendig stiftelse som nå eier de (nå stengte) norske atomreaktorene.

Norge har hatt fire atomreaktorer, tre på Kjeller og en i Halden.

JEEP II på Kjeller ble stengt våren 2019, Haldenreaktoren sommeren 2018, mens de to øvrige reaktorene ble stengt på 1960-tallet. Ingen av reaktorene som er stengt er fullstendig revet.

Det finnes et nasjonalt kombinert lager og deponi i Himdalen (Aurskog-Høland kommune i Akershus) for sluttlagring av lav- og mellomaktivt avfall (KLDRA). Avfallet i Himdalen er driftsavfall fra IFEs nukleære anlegg og radioaktive kilder fra industri, helsevesenet og Forsvaret. Deponiet ble åpnet i 1998. Statsbygg er eier, mens IFE er ansvarlig for driften.

Nytte av virksomheten

Norge har hatt betydelig nytte av den nukleære virksomheten. Blant annet er kunnskap fra drift av reaktorene overført til petroleumssektoren, som har gjort det mulig å frakte olje, kondensat og vann til land fremfor å måtte separere på oljeinstallasjonene til havs (flerfasestrømning). Dette har spart petroleumssektoren for kostbare investeringer og gitt store inntekter til landet. Videre har Norges engasjement i det internasjonale forskningsprosjektet Haldenprosjektet under OECD vært viktig for utvikling av nasjonal og internasjonal kompetanse i atomsikkerhetsarbeidet.

Reaktoren på Kjeller har også hatt betydning for grunnforskning på materialer og utvikling av nukleærmedisin, hvor særlig kreftbehandling er et aktuelt anvendelsesområde. IFE har også viktige forskningsmiljøer innen fornybar energi.