I revidert nasjonalbudsjett som ble lagt frem tirsdag 11. mai foreslår regjeringen å sette av 150 millioner til oppryddingsarbeidet av det lavradioaktive avfallet etter virksomheten ved Søve gruver.
Les mer her.
I februar 2021 lyser NND ut et anbud for å grave opp, transportere og deponere slaggavfallet i et godkjent deponi. Volumet som skal fjernes anslås å tilsvare opp til 5000 tonn. Estimert verdi på kontrakten er 120 MNOK. Les mer her.
9. september avholdt NND en digital dialogkonferanse hvor vi presenterte våre behov, og ba om innspill fra markedet på løsninger for opprydding, mellomlagring og permanent deponering av gruveavfallet fra Søve gruver. Les mer her.
Fra 1.1.2020 legges ansvaret for opprydding ved Søve gruver til den statlige etaten som har ansvaret for oppryddingen etter norsk atomvirksomhet – Norsk nukleær dekommisjonering (NND).
Statens strålevern (nå DSA) pålegger Nærings- og fiskeridepartementet å rydde opp lavradioaktiv forurensing og overføre det til et godkjent deponi. Det bevilges penger i Statsbudsjettet øremerket formålet. Initiativ for gjennomføring av opprydding settes i gang, men lar seg ikke realisere.
NRK Brennpunkt lager dokumentaren «Gruvens hemmeligheter». Opprydding av det lav-radioaktive avfallet aktualiseres. Se dokumentaren her.
Statens institutt for Strålehygiene (nå Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA)) konkluderer med at området må sikres.
Virksomheten legger ned på grunn av fall i etterspørsel etter niob. Slagg fra virksomheten forlates i området.
Produksjonsnivået var til tider opp til 100 000 til 130 000 tonn i året. Av denne massen fikk de på det meste tatt ut ca. 350–400 tonn niob.
Tyske geologer undersøker om niob fra Søve gruver kunne benyttes i V1- og V2-raketten. Et dagbrudd, Cappelengangen, etableres.
Brøgger og Bjørlykke påviser at søvitt inneholder nioboksid. Kalksteinen i Søve gruver inneholder 0,8 % niob, forbundet med svovelkis og magnetitt foruten små mengder med uran og thorium.
Les mer her.
