NND jobber for å finne gode, sikre og kostnadseffektive løsninger for dekommisjonering av atomanleggene og håndtering og oppbevaring av radioaktivt avfall. Dette er prosesser som tar tid og krever grundig planlegging, kartlegginger og utredninger.

En rekke av våre utredninger gjelder prosjekter med en statlig investeringskostnad på over 1 milliard. Det betyr at vi må følge statens prosjektmodell når vi utreder.

NNDs utredninger etter statens prosjektmodell

KVU behandling brukt brensel
NND jobber med en konseptvalgutredning (KVU) om behandling av brukt brensel. Denne KVU-en skal besvare spørsmålet om det brukte brenselet skal reprosesseres, sendes til behandling hos Studsvik eller ingen av delene. Utredningen ferdigstilles til sommeren 2020.

KVU oppbevaring av radioaktivt avfall
Til sommeren 2021 skal vi levere en KVU om oppbevaring av radioaktivt avfall. Spørsmålet som skal besvares her er:

  • Fortsatt lagring av brukt brensel eller skal det bygges et endelig deponi?
  • Skal Norge eventuelt bygge et dypdeponi av samme type som i Finland og Sverige, eller skal vi bruke borehull?
  • Og hva med lav- og mellomradioaktivt avfall?
    -Skal det i et deponi av samme type som det nasjonale anlegget for atomavfall (Kombinert lager og deponi for radioaktivt avfall, KLDRA) i Himdalen?
    -Er overflatedeponi et trygt, hensiktsmessig og kostnadseffektivt alternativ?

Hva er statens prosjektmodell?

Statens prosjektmodell stiller krav til metodikk og kvalitet når store statlige investeringsprosjekter skal utredes. Prosjekter som koster over 1 milliard skal kvalitetssikres eksternt før beslutningsunderlaget legges frem for regjeringen og Stortinget.​ Målet med kvalitetssikringen er å sikre at fellesskapets ressurser brukes best mulig og å unngå feilinvesteringer.

Statens prosjektmodell består av fire faser:

Illustrasjon: De ulike fasene i statens prosjektmodell

Idéfasen

I idéfasen jobbes det med å avklare at det er, eller vil oppstå et problem som det offentlige må iverksette tiltak rundt, og vurdere hvordan dette bør utredes videre. ​For store prosjekter vil resultatet av idéfasen være et mandat for konseptfasen.

Konseptfasen (KVU + KS1)

Her beskrives problemet tiltaket skal løse, hvilke fremtidige behov samfunnet vil ha og hvilke mål som skal oppnås ved å gjennomføre tiltak. ​Ulike løsninger og tiltak som er konseptuelt ulike skal vurderes og sammenlignes gjennom en samfunnsøkonomisk analyse. I konseptfasen er det viktig å beskrive alle tilgjengelige tiltak som kan tenkes å løse problemet.​

Det skal anbefales hvilket tiltak som bør gjennomføres og hva som er viktige forutsetninger i den videre planleggingen for å lykkes. ​

Dette kalles en konseptvalgutredning (KVU). ​

KVU-en gjennomgås av en uavhengig tredjepart, den eksterne kvalitetssikringen (KS1), før konseptvalg kan fattes i regjeringen.

Forprosjekt + KS2

Forprosjektet skal utarbeide styringsunderlag og kostnadsanslag for det valgte konseptet. 

Man skal beskrive hvordan prosjektet kan gjennomføres ved å planlegge nærmere hva som skal bygges eller utvikles, utarbeide mer detaljerte kostnadsanslag og vurdere hvor usikre kostnadsanslagene er. 

Man skal beskrive hvordan prosjektet skal styres for å ha kontroll på kostnadene og nå målene som er satt, og vurdere hva slags kontrakter som gir mulige leverandører riktige insentiver til å levere det prosjektet trenger. 

Gjennom KS2 kvalitetssikres det sentrale styringsdokumentet og det vurderes om planleggingen og kostnadene for det valgte alternativet er realistisk. 

Etter KS2 kan investeringsbeslutning og fastsettelse av prosjektets kostnadsramme fremmes for Stortinget.

Gjennomføring

Etter investeringsbeslutning i Stortinget kommer gjennomføringsfasen, der tiltaket skal iverksettes.