Norsk nukleær dekommisjonering ønsker å informere bredt om den norske nukleære virksomheten. Her samler vi svar på en del sentrale spørsmål og problemstillinger. Har du flere spørsmål, kan du kontakte oss her.
Hva er Norsk nukleær dekommisjonering (NND)?
Norsk nukleær dekommisjonering (NND) er en statlig etat underlagt Nærings- og fiskeridepartementet. Etaten ble etablert i 2018, og har kontor i Halden. Vår oppgave er å avvikle de norske atomanleggene og rydde opp områdene slik at de er fri for alle spor av nukleær aktivitet og frigjort for annet bruk. NND skal også håndtere det norske atomavfallet og annet radioaktivt avfall til det beste for dagens og fremtidige generasjoner og finne en trygg, sikker og langsiktig løsning for deponering av avfallet.
Hva er kostnadene for oppryddingen etter norsk atomvirksomhet og hvem betaler?
Staten har tatt på seg ansvaret for å rydde opp etter det norske atomprogrammet og betaler for oppryddingen over statsbudsjettet med årlige bevilgninger. I 2020 bevilges det 576 mill. kroner til opprydding/drift av atomavfall/atomanlegg.
Det totale kostnadsanslaget for oppryddingen er 21 mrd. kroner, men det er stor usikkerhet rundt hva kostnadene vil bli.
Foreløpige anslag fordeler seg slik:
Dekommisjonering av anleggene: ca. 7 mrd. kroner
Behandling av brukt atombrensel: ca. 4 mrd. kroner
Oppbevaring av alt radioaktivt avfall – ca. 10 mrd. kroner
To benevnelser som ofte er brukt er nukleært avfall og radioaktivt avfall. Hva er forskjellen?
Nukleært avfall er en type radioaktivt avfall. Nukleært materiale er definert som “plutonium, anriket uran, naturlig uran, utarmet uran, isotopen uran-233, thorium, samt ethvert materiale som inneholder ett eller flere av disse stoffer”. Brukt reaktorbrensel (brensel som har blitt bestrålt i en reaktor og er tatt ut av reaktoren) utgjør mesteparten av nukleært avfall. Ubestrålt materiale er også inkludert dersom det defineres som avfall.
Radioaktivt avfall er avfall som inneholder radioaktive stoffer som overstiger grensene i «forskrift om forurensningslovens anvendelse på radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall». Avfallet kan inneholde menneskeskapte radioaktive kilder eller naturlig forekommende radioaktive stoffer (NORM).
Avfall som inneholder mindre radioaktive stoffer enn grensene i forskriften klassifiseres ikke som radioaktivt avfall. Det er dermed ikke krav om at håndteringen skal følge kravene til radioaktivt avfall. Et unntak er syredannende bergarter som for eksempel alunskifer.
Eksempler på radioaktivt avfall kan være:
- avfall fra sykehus
- avfall fra forskning
- industrielle strålekilder
- ioniske røykvarslere
- avfall fra bransjer som bruker store mengder naturlige råvarer som f. eks petroleumsindustrien og gruveindustri
Hva er forskjellen på et lager og et deponi?
Et lager er ment å være midlertidig. Et deponi er ment å være permanent. Et deponi fungerer i praksis som et lager med de samme kravene til overvåking, men når deponiet er forseglet skal det gi sikker oppbevaring uten noen overvåking eller vedlikehold for “evig tid” eller så lenge avfall fortsatt er radioaktivt. Det kan innebære en periode på flere 100 000 år for enkelte typer avfall.