Dokumentet gir en omfattende gjennomgang av nasjonal lovgivning og internasjonale retningslinjer som påvirker valg av deponeringskonsept for radioaktivt avfall i Norge. Det dekker de viktigste aspektene ved sikkerhet, miljøpåvirkning, lokalisering, og tekniske krav.
Norsk Nukleær Dekommisjonering (NND) utvikler deponeringskonsepter for norsk radioaktivt avfall. Dette memorandumet diskuterer inventaret av radioaktivt avfall i Norge, inkludert høyaktivt avfall/brukt kjernebrensel og andre typer avfall.
Norsk Nukleær Dekommisjonering (NND) utvikler en omfattende strategi for håndtering av alle klasser av radioaktivt avfall. Dokumentet gjennomgår ulike studier av deponering av brukt kjernebrensel og radioaktivt avfall i Norge, med fokus på KVU og KS1 prosedyrer og deres anbefalinger.
Dokumentet gir en bred introduksjon til deponeringskonsepter for radioaktivt avfall og brukt kjernebrensel, uten å ta hensyn til stedsspesifikke forhold eller juridiske krav. Det fungerer som bakgrunnsinformasjon for den kommende konseptvurderingsstudien om deponering av norsk radioaktivt avfall.
Norsk Nukleær Dekommisjonering (NND) utvikler deponeringskonsepter for det norske radioaktive avfallsinventaret, som inkluderer alt fra lavaktivt avfall til høyaktivt avfall og brukt kjernebrensel. Dokumentet beskriver en metodikk for å evaluere ulike deponeringskonsepter ved hjelp av en flerkriterieanalyse.
Dokumentet presenterer en metodikk for fler-kriterieanalyse (MCA) som brukes til å rangere alternativer for dyp borehullsdeponering (DBD) av brukt kjernebrensel og høyaktivt radioaktivt avfall i Norge. Metodikken er utviklet for å støtte Norsk Nukleær Dekommisjonering (NND) i deres beslutningsprosess. Norge står overfor utfordringer med håndtering av radioaktivt avfall fra forskningsreaktorene i Halden og Kjeller. Kapasiteten til dagens anlegg, KLDRA-Himdalen, er ikke tilstrekkelig for fremtidige avfallsvolumer. Derfor vurderes DBD som en mulig løsning.
Tilhører: DEVELOPMENT OF SOLUTIONS FOR DISPOSAL OF SPENT FUEL AND OTHER RADIOACTIVE WASTE IN ONE OR MORE DEEP BOREHOLES
Denne rapporten med vedlegg presenterer foreløpige kostnadsestimater ifm. konseptvalgutredning (KVU) som skal leveres innen 1.12.2022 om oppbevaring av radioaktivt avfall.
Denne rapporten beskriver resultatene fra en pilotstudie om stabilisering av brukt metallisk uranbrensel ved hjelp av oppvarming i varmluft og omdanning til stabilt urandioksid. Metoden kalles Studsvik Small Scale Conversion process.
Rapporten vurderer i hvilken grad høyradioaktivt avfall og langlivet mellomradioaktivt avfall fra Croatia, Danmark, Nederland, Slovenia og Norge kan deponeres i borehull vha. selskapet Deep Isolation sitt konsept. Rapporten estimerer kostnader for et felles borehullsdeponi for landenes felles avfallsbeholdning. Rapporten utgjør en delleveranse fra et prosjekt som NND gjennomfører på vegne av ERDO Association, som er en samarbeidsorganisasjon for håndtering av radioaktivt avfall.
Denne rapporten beskriver hvordan ikke-radioaktivt (friklasset) avfall fra dekommisjonering kan deponeres i fjellhaller, som en del av nasjonalanleggkonseptet.
Denne rapporten beskriver hvordan ikke-radioaktivt (friklasset) avfall fra dekommisjonering kan deponeres i fjellhaller, som en del av nasjonalanleggkonseptet.
Denne rapporten omhandler muligheten for, og utfordringer ved å bruke KBS-3 konseptet til å deponere norsk brukt reaktorbrensel. Rapporten er skrevet av det finsk-tyske konsortiet AINS/VTT/BGE-TEC i samarbeid med og på oppdrag fra NND.
Denne rapporten beskriver ulike typer deponier for avfallet som NND skal håndtere, inkludert alle klasser av radioaktivt avfall og ikke-radioaktivt dekommisjoneringsavfall. De ulike deponikonseptene er dimensjonert iht. foreløpige estimater for avfallsvolum og kombinert til et Nasjonalanlegg for deponering av radioaktivt avfall. Rapporten vil danne utgangspunkt for fortsatt utvikling. I september 2020 forventes en tilhørende rapport om kostnadsestimering for de ulike deponitypene og et vedlegg med ytterligere beskrivelse av borehullskonseptet. Rapporten er skrevet av det finsk-tyske konsortiet AINS/VTT/BGE-TEC i samarbeid med og på oppdrag fra NND.