NND skal  overta ansvaret for håndtering av norsk radioaktivt avfall og dekommisjoneringsavfall fra de norske forskningsreaktorene ved Institutt for energiteknikk (IFE). Denne rapporten gir en oversikt over hvordan materialet vil bli behandlet, lagret og avhendet.

‍

Basert på tekniske krav i AINS-rapporten (Hagros o.a., 2021) for deponering av radioaktivt avfall, og forutsetninger gitt av NND, har NGU utarbeidet relevante oversiktskart. Kartbladene og leserveiledere beskriver med varierende oppløsning og nøyaktighet geologiens egnethet for deponering av radioaktivt avfall. Egnethet er rangert fra uegnet til egnet på et overordnet, nasjonalt nivå. På kartene er denne rangeringen visualisert ved bruk av fargeskala. Kartbladene kan sammenstilles med kart som beskriver samfunnsbehov, verneområder, infrastruktur osv.

‍

Denne rapporten beskriver en generisk sikkerhetsvurdering for deponikonsepter. Det ene konseptet er et fjellhalldeponi for lav- og mellomradioaktivt avfall. Det andre er et borehullsdeponi for brukt reaktorbrensel. Rapporten viser at konseptene under generiske forutsetninger kan ivareta sikkerheten på permanent basis, og at metodene for å vurdere sikkerheten finnes. Sikkerhetsvurderingen er basert på konservative antagelser om avfallet, konstruerte barrierer og geologiske forhold.

‍

This report considers whether borehole disposal might be suitable for inventories of radioactive waste from Austria, Croatia, Denmark, The Netherlands, Norway, and Slovenia. A concept is described briefly, with references to more comprehensive technical descriptions. The same is done for site-evaluation factors, regulatory framework, and cost estimates. Emphasis is placed on disposal of high-level radioactive waste in deep boreholes. Deep borehole disposal is feasible with existing technology and may be a suitable and cost-competitive alternative for the most radioactive waste types that Croatia, Denmark, The Netherlands, Norway, and Slovenia need to handle. If these countries were to construct a shared deep-borehole repository, costs could decrease by approximately one third compared to separate national repositories of the same design. The natural next step in the development of deep borehole disposal is a full-scale demonstration of site characterisation, drilling, waste emplacement and borehole sealing, combined with development of a comprehensive safety case.

In addition to deep borehole disposal (depths of 1000 to 3500 meters), a concept for shallower disposal of 200-liter drums containing low- and intermediate-level waste is briefly described. In most countries, such wastes are present in quantities that are too large for borehole disposal to be efficient, but it may be a potential solution for very small volumes of long-lived low- and intermediate-level waste, such as in Austria.

‍

This report describes the maturity of the technologies required for geological disposal of radioactive waste. Three different repository types are assessed: Mined deep geological repositories for high-level radioactive waste; deep borehole disposal for high-level radioactive waste; and intermediate-depth repositories for low- and intermediate-level radioactive waste.

‍

Denne rapporten beskriver hvordan brukt brensel eller annet høyradioaktivt avfall kan innkapsles før det deponeres, enten i et fjellhalldeponi av typen KBS-3 eller i et dypt borehull. For hver type deponi, gis en konseptuell beskrivelse av et tilhørende innkapslingsanlegg. Kostnader og nødvendig bemanning estimeres, og innkapslingsprosessen beskrives. Prosessen for å fremstille kapslene beskrives. Dekommisjonering av anleggene beskrives på et overordnet nivå.

‍

Rapporten vurderer i hvilken grad høyradioaktivt avfall og langlivet mellomradioaktivt avfall fra Croatia, Danmark, Nederland, Slovenia og Norge kan deponeres i borehull vha. selskapet Deep Isolation sitt konsept. Rapporten estimerer kostnader for et felles borehullsdeponi for landenes felles avfallsbeholdning. Rapporten utgjør en delleveranse fra et prosjekt som NND gjennomfører på vegne av ERDO Association, som er en samarbeidsorganisasjon for håndtering av radioaktivt avfall.

‍

I denne rapporten analyseres ringvirkninger av et eventuelt nasjonalanlegg for deponering av Norges radioaktive avfall. Analysen fokuserer på sysselsetting- og verdiskapingsvirkninger, og vurderer både de nasjonale og de lokale virkningene for en eventuell vertskommune.

‍

Denne rapporten beskriver resultatene fra en pilotstudie om stabilisering av brukt metallisk uranbrensel ved hjelp av oppvarming i varmluft og omdanning til stabilt urandioksid. Metoden kalles Studsvik Small Scale Conversion process.

‍

Dette dokumentet beskriver en prosess for å utvikle deponi for radioaktivt avfall.

‍

Denne rapporten beskriver hvordan man kan forsegle dype borehulldeponier for høyradioaktivt avfall

‍

Denne rapporten beskriver et design for en avfallsbeholder som kan brukes ved deponering av høyradioaktivt avfall i borehull.

‍

Denne rapporten beskriver ønskelige grunnforhold for etablering av ulike typer deponier. Rapporten beskriver også relevant lovverk og internasjonale retningslinjer.

‍

Tabellen lister opp de mest relevante kravdokumentene for ulike typer deponier for ulike typer radioaktivt avfall. Kravdokumentene omfatter norske lover, forskrifter og veiledere, samt internasjonale avtaler og retningslinjer. Tabellen angir hvilke typer deponi hvert krav er relevant for. For hvert krav, angis en referanse til hvordan kravet oppfylles eller i hvilken sammenheng en konkret løsning må utvikles. For mer informasjon, se det medfølgende notatet.

‍

Denne rapporten inneholder en første skisse av en ytterbeholder for deponering av 200-literstønner i borehull.

‍

Denne rapporten skisserer på et overordnet nivå et konsept der transport- og lagringsbeholdere brukes til deponering av høyradioaktivt avfall. Konklusjonen er at det er relativt lav sannsynlighet for å finne egnede geologiske forhold for en slik løsning i Norge. Konseptet kan imidlertid være lovende i andre land.

‍

Denne rapporten beskriver hvordan ikke-radioaktivt (friklasset) avfall fra dekommisjonering kan deponeres i fjellhaller, som en del av nasjonalanleggkonseptet.

‍

Denne rapporten beskriver kommersielle løsninger for håndering av friklasset avfall og ikke-deponeringspliktig radioaktivt avfall.

‍

Denne mulighetsstudien fra Universitetet i Stavanger og Universitetet i Waterloo beskriver muligheter og metoder for å deponere radioaktivt avfall i borehull. Rapporten inneholder en omfattende beskrivelse av boreteknologi og tidligere studier av borehullsdeponering. Basert på dette, skisserer forfatterne et design for et deponikonsept, og et kostnadsestimat.

‍

Denne rapporten beskriver hvordan brukt brensel eller høyradioaktivt avfall fra reprosessering kan deponeres i borehull.

‍

Dette notatet skisserer hvordan 200-literstønner med lav- og mellomradioaktivt avfall potensielt kan deponeres i borehull eller en sjakt.

‍

Denne rapporten beskriver ulike typer deponier for avfallet som NND skal håndtere, inkludert alle klasser av radioaktivt avfall og ikke-radioaktivt dekommisjoneringsavfall. De ulike deponikonseptene er dimensjonert iht. foreløpige estimater for avfallsvolum og kombinert til et Nasjonalanlegg for deponering av radioaktivt avfall. Rapporten vil danne utgangspunkt for fortsatt utvikling. I september 2020 forventes en tilhørende rapport om kostnadsestimering for de ulike deponitypene og et vedlegg med ytterligere beskrivelse av borehullskonseptet. Rapporten er skrevet av det finsk-tyske konsortiet AINS/VTT/BGE-TEC i samarbeid med og på oppdrag fra NND.

Denne rapporten med vedlegg presenterer foreløpige kostnadsestimater ifm. konseptvalgutredning (KVU) som skal leveres innen 1.12.2022 om oppbevaring av radioaktivt avfall.

‍

Denne rapporten omhandler muligheten for, og utfordringer ved å bruke KBS-3 konseptet til å deponere norsk brukt reaktorbrensel. Rapporten er skrevet av det finsk-tyske konsortiet AINS/VTT/BGE-TEC i samarbeid med og på oppdrag fra NND.

‍

Denne rapporten beskriver en generisk sikkerhetsvurdering for deponikonsepter. Det ene konseptet er et fjellhalldeponi for lav- og mellomradioaktivt avfall. Det andre er et borehullsdeponi for brukt reaktorbrensel. Rapporten viser at konseptene under generiske forutsetninger kan ivareta sikkerheten på permanent basis, og at metodene for å vurdere sikkerheten finnes. Sikkerhetsvurderingen er basert på konservative antagelser om avfallet, konstruerte barrierer og geologiske forhold.

‍

This report considers whether borehole disposal might be suitable for inventories of radioactive waste from Austria, Croatia, Denmark, The Netherlands, Norway, and Slovenia. A concept is described briefly, with references to more comprehensive technical descriptions. The same is done for site-evaluation factors, regulatory framework, and cost estimates. Emphasis is placed on disposal of high-level radioactive waste in deep boreholes. Deep borehole disposal is feasible with existing technology and may be a suitable and cost-competitive alternative for the most radioactive waste types that Croatia, Denmark, The Netherlands, Norway, and Slovenia need to handle. If these countries were to construct a shared deep-borehole repository, costs could decrease by approximately one third compared to separate national repositories of the same design. The natural next step in the development of deep borehole disposal is a full-scale demonstration of site characterisation, drilling, waste emplacement and borehole sealing, combined with development of a comprehensive safety case.

In addition to deep borehole disposal (depths of 1000 to 3500 meters), a concept for shallower disposal of 200-liter drums containing low- and intermediate-level waste is briefly described. In most countries, such wastes are present in quantities that are too large for borehole disposal to be efficient, but it may be a potential solution for very small volumes of long-lived low- and intermediate-level waste, such as in Austria.

‍

This report describes the maturity of the technologies required for geological disposal of radioactive waste. Three different repository types are assessed: Mined deep geological repositories for high-level radioactive waste; deep borehole disposal for high-level radioactive waste; and intermediate-depth repositories for low- and intermediate-level radioactive waste.

‍

Denne rapporten beskriver hvordan brukt brensel eller annet høyradioaktivt avfall kan innkapsles før det deponeres, enten i et fjellhalldeponi av typen KBS-3 eller i et dypt borehull. For hver type deponi, gis en konseptuell beskrivelse av et tilhørende innkapslingsanlegg. Kostnader og nødvendig bemanning estimeres, og innkapslingsprosessen beskrives. Prosessen for å fremstille kapslene beskrives. Dekommisjonering av anleggene beskrives på et overordnet nivå.

‍

Rapporten vurderer i hvilken grad høyradioaktivt avfall og langlivet mellomradioaktivt avfall fra Croatia, Danmark, Nederland, Slovenia og Norge kan deponeres i borehull vha. selskapet Deep Isolation sitt konsept. Rapporten estimerer kostnader for et felles borehullsdeponi for landenes felles avfallsbeholdning. Rapporten utgjør en delleveranse fra et prosjekt som NND gjennomfører på vegne av ERDO Association, som er en samarbeidsorganisasjon for håndtering av radioaktivt avfall.

‍

I denne rapporten analyseres ringvirkninger av et eventuelt nasjonalanlegg for deponering av Norges radioaktive avfall. Analysen fokuserer på sysselsetting- og verdiskapingsvirkninger, og vurderer både de nasjonale og de lokale virkningene for en eventuell vertskommune.

‍

Denne rapporten beskriver resultatene fra en pilotstudie om stabilisering av brukt metallisk uranbrensel ved hjelp av oppvarming i varmluft og omdanning til stabilt urandioksid. Metoden kalles Studsvik Small Scale Conversion process.

‍

Dette dokumentet beskriver en prosess for å utvikle deponi for radioaktivt avfall.

‍

Denne rapporten vurderer gjennomførbarhet og kostnader for borehullsdeponi.

‍

Denne rapporten beskriver hvordan man kan forsegle dype borehulldeponier for høyradioaktivt avfall

‍

Denne rapporten beskriver et design for en avfallsbeholder som kan brukes ved deponering av høyradioaktivt avfall i borehull.

‍

Denne rapporten beskriver ønskelige grunnforhold for etablering av ulike typer deponier. Rapporten beskriver også relevant lovverk og internasjonale retningslinjer.

‍

Tabellen lister opp de mest relevante kravdokumentene for ulike typer deponier for ulike typer radioaktivt avfall. Kravdokumentene omfatter norske lover, forskrifter og veiledere, samt internasjonale avtaler og retningslinjer. Tabellen angir hvilke typer deponi hvert krav er relevant for. For hvert krav, angis en referanse til hvordan kravet oppfylles eller i hvilken sammenheng en konkret løsning må utvikles. For mer informasjon, se det medfølgende notatet.

‍

Denne rapporten inneholder en første skisse av en ytterbeholder for deponering av 200-literstønner i borehull.

‍

Denne rapporten skisserer på et overordnet nivå et konsept der transport- og lagringsbeholdere brukes til deponering av høyradioaktivt avfall. Konklusjonen er at det er relativt lav sannsynlighet for å finne egnede geologiske forhold for en slik løsning i Norge. Konseptet kan imidlertid være lovende i andre land.

‍

Denne rapporten beskriver hvordan ikke-radioaktivt (friklasset) avfall fra dekommisjonering kan deponeres i fjellhaller, som en del av nasjonalanleggkonseptet.

‍

Denne rapporten beskriver kommersielle løsninger for håndering av friklasset avfall og ikke-deponeringspliktig radioaktivt avfall.

‍

Denne mulighetsstudien fra Universitetet i Stavanger og Universitetet i Waterloo beskriver muligheter og metoder for å deponere radioaktivt avfall i borehull. Rapporten inneholder en omfattende beskrivelse av boreteknologi og tidligere studier av borehullsdeponering. Basert på dette, skisserer forfatterne et design for et deponikonsept, og et kostnadsestimat.

Denne rapporten beskriver hvordan brukt brensel eller høyradioaktivt avfall fra reprosessering kan deponeres i borehull.

Dette notatet skisserer hvordan 200-literstønner med lav- og mellomradioaktivt avfall potensielt kan deponeres i borehull eller en sjakt.

Denne rapporten beskriver ulike typer deponier for avfallet som NND skal håndtere, inkludert alle klasser av radioaktivt avfall og ikke-radioaktivt dekommisjoneringsavfall. De ulike deponikonseptene er dimensjonert iht. foreløpige estimater for avfallsvolum og kombinert til et Nasjonalanlegg for deponering av radioaktivt avfall. Rapporten vil danne utgangspunkt for fortsatt utvikling. I september 2020 forventes en tilhørende rapport om kostnadsestimering for de ulike deponitypene og et vedlegg med ytterligere beskrivelse av borehullskonseptet. Rapporten er skrevet av det finsk-tyske konsortiet AINS/VTT/BGE-TEC i samarbeid med og på oppdrag fra NND.

Denne rapporten med vedlegg presenterer foreløpige kostnadsestimater ifm. konseptvalgutredning (KVU) som skal leveres innen 1.12.2022 om oppbevaring av radioaktivt avfall.

Denne rapporten omhandler muligheten for, og utfordringer ved å bruke KBS-3 konseptet til å deponere norsk brukt reaktorbrensel. Rapporten er skrevet av det finsk-tyske konsortiet AINS/VTT/BGE-TEC i samarbeid med og på oppdrag fra NND.

Denne rapporten drøfter hvordan deponikonseptet KBS-3 kan benyttes til å deponere avfall fra reprosessering. Rapporten er skrevet av det finsk-tyske konsortiet AINS/VTT/BGE-TEC i samarbeid med og på oppdrag fra NND.

‍