Selve dekommisjoneringsarbeidet gjennomføres i stor grad som prosjekter. Prosjektene samler ressurser fra ulike deler av linjeorganisasjonen og settes sammen med mål om å levere konkrete resultater innenfor definerte rammer for tid, kost og kvalitet. For å sikre en profesjonell og enhetlig gjennomføring, støttes prosjektene av et eget prosjektkontor, som bidrar med metodikk, styringsverktøy og oppfølging.

Prosjektene er organisert i programmer, som gir en overordnet struktur og retning for arbeidet. Programmene samler prosjekter som hører tematisk eller strategisk sammen, og sikrer koordinering, prioritering og best mulig bruk av ressurser. Dette gjør det lettere å håndtere avhengigheter og oppnå helhetlige gevinster.

Når Norsk Nukleær Dekommisjonering (NND) planlegger store investeringer, følger virksomheten statens prosjektmodell. Dette er en felles metode som brukes av offentlige virksomheter for å sikre at store prosjekter er godt gjennomtenkt før beslutninger tas og penger brukes.

‍

Grundig utredning før beslutninger

‍

Kjernen i prosjektmodellen er at man utreder flere mulige løsninger før man bestemmer seg. For NND betyr dette at ulike måter å gjennomføre dekommisjonering på vurderes nøye – både teknisk, økonomisk og samfunnsmessig. Målet er å finne den løsningen som gir best resultat for samfunnet.

‍

To viktige faser: Konsept og planlegging

‍

Arbeidet er delt inn i tydelige faser. Først gjennomføres en konseptvalgutredning (KVU), hvor man ser på ulike overordnede løsninger og anbefaler én retning. Deretter, hvis prosjektet går videre, utarbeides en mer detaljert plan. Denne fasen danner grunnlaget for hvordan prosjektet faktisk skal gjennomføres.

Uavhengig kvalitetssikring

‍

Før staten tar en endelig beslutning, blir utredningene kvalitetssikret av eksterne fagmiljøer. Dette kalles kvalitetssikring (KS1 og KS2), og bidrar til å sikre at beslutningsgrunnlaget er solid og at risiko er godt vurdert.

‍

Åpenhet og ansvar

‍

Prosjektmodellen bidrar til åpenhet i hvordan store offentlige midler brukes. Den sikrer også tydelig ansvar for beslutninger underveis. For NND, som forvalter viktige samfunnsoppgaver, er dette særlig viktig.

‍

En trygg vei fremover

‍

Ved å følge statens prosjektmodell sørger NND for at de store og komplekse oppgavene knyttet til dekommisjonering planlegges og gjennomføres på en strukturert og trygg måte. Dette gir bedre beslutninger, reduserer risiko og bidrar til effektiv bruk av fellesskapets ressurser.

‍

Norge har i motsetning til mange andre nasjoner manglet dekommisjoneringsplaner for de historiske atomanleggene våre. Anleggene ble etablert i en tid hvor det ikke var vanlig å inkludere dekommisjoneringen i planleggingen.

‍

Da de norske forskningsreaktorene ble stengt begynte arbeidet med avvikling av anleggene på en trygg og ansvarlig måte. Først har det vært viktig å legge et trygt, kunnskapsbasert og regulatorisk fundament. Dette er en nødvendig forutsetning og en viktig del av dekommisjoneringen for at avviklingen kan gjennomføres sikkert, effektivt og i tråd med samfunnets krav i årene som kommer.

‍

Norge har i motsetning til mange andre nasjoner manglet dekommisjoneringsplaner for de historiske atomanleggene våre. Anleggene ble etablert i en tid hvor det ikke var vanlig å inkludere dekommisjonering i planleggingen.

‍

Da de norske forskningsreaktorene ble stengt begynte arbeidet med avvikling av anleggene på en trygg og ansvarlig måte. Først har det vært viktig å legge et trygt, kunnskapsbasert og regulatorisk fundament. Dette er en nødvendig forutsetning og en viktig del av dekommisjoneringen for at avviklingen kan gjennomføres sikkert, effektivt og i tråd med samfunnets krav i årene som kommer.

Etablering

‍

NND etableres som statlig etat. Oppdraget er å overta, sikre og dekommisjonere Norges historiske atomanlegg.

‍

2018–2025 Bygging av organisasjon og grunnlag

‍

NND bygger kapasitet og forutsetninger for å kunne gjennomføre oppdraget:

‍

NND blir etablert i 2018 med noen få ansatte. I den tidlige fasen har mye av arbeidet dreid seg om å bygge en helt ny statlig etat for et samfunnsoppdrag Norge tidligere ikke har stått overfor.

‍

Arbeidet har inkludert rekruttering og oppbygging av en faglig kompetent organisasjon, inkludert støttefunksjoner, og utvikling av NNDs styringssystem «Kjernen», som er et prosessbasert ledelsessystem.

‍

Konsesjon og myndighetsarbeid

‍

Det viktigste arbeidet i den tidlige fasen har vært å utarbeide en omfattende konsesjonssøknad. Da den var ferdig, var søknaden på ca. 7500 sider og ble overlevert Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet i desember 2022.

‍

Søknaden har vært videreutviklet gjennom 2023 og 2024. Å få innvilget konsesjon er en forutsetning for å kunne overta eierskap og drift av atomanleggene fra Institutt for energiteknikk (IFE).

‍

NND fikk innvilget konsesjon for Haldenanlegget fra 1. april 2025. Nå jobbes det videre med konsesjon for å overta atomanlegget på Kjeller i Lillestrøm og avfalls-lageret og -deponiet i Aurskog-Høland kommune.

‍

Virksomhetsoverdragelse

‍

Det har også vært et omfattende arbeid med å få på plass nødvendige avtaler og kontrakter om overføring av atomanleggene med tilhørende anlegg, dokumentasjon, sikkerhetssystemer og de ansatte fra IFE til NND.

‍

1. april 2025 ble Haldenanlegget overført NND. Nå fortsetter det omfattende arbeidet med å overføre atomanleggene på Kjeller i Lillestrøm og Aurskog-Høland.

‍

Etter virksomhetsoverdragelsen av atomanlegget i Halden fra Institutt for ernergiteknikk i april 2025 teller NND nå rundt 250 medarbeidere.

‍

Utvikling av løsninger for avfall og anlegg

‍

2019–2026 – Planlegging av fremtidige anlegg

For å kunne rydde opp etter de norske atomanleggene på en trygg måte, må det utvikles nye løsninger for håndtering, lagring og permanent deponering av radioaktivt avfall. Dette krever omfattende utredninger før man kan ta beslutninger.

‍

Kartlegging av behov og mulighetsrom

Dette er det tidligste utredningsarbeidet, hvor man ønsket å forstå hva Norge faktisk trenger av nye anlegg.

‍

Mulighetsstudie for Oppbevaring av Avfall (MOA)

Utredningen utforsket ulike måter å lagre radioaktivt avfall på. Her så man bredt på tekniske løsninger, kapasitet, sikkerhet og kostnader.

‍

Utredning av Mulige Alternativer (UMA)

Bygget videre på MOA og gikk mer konkret inn i hvilke løsninger som kan være aktuelle i norsk sammenheng.

Samlet sett ga dette en oversikt over hvilke typer avfall som må håndteres i forbindelse med dekommisjoneringen. I tillegg ble det estimert volum og behov over tid, og i tillegg en vurdering av mulige teknologier og konsepter

‍

LARA-prosjektet

LARA-programmet tar arbeidet videre fra overordnede vurderinger til mer konkrete løsninger. I denne fasen utvikles det konsepter for lagringsanlegg, og det vurderes hvordan anleggene faktisk kan utformes og bygges. Det er gjennomført en konseptvalgs utredning (KVU), som er en sentral del av statens prosjektmodell hvor man sett nærmere på noen få alternativer, slik at løsningene er mer realistiske og sammenligningsbare.

Lokalisering av nye anlegg

‍

Når man vet hva slags anlegg man trenger, må man finne egnet lokasjon hvor de kan bygges.

‍

2023–2024: Utvikling av metode

NND har definert hvordan lokaliseringsarbeidet skal gjennomføres ved å utvikle kriterier som blant annet er knyttet til sikkerhet, miljø, ulike samfunnshensyn og transport og logistikk.

‍

2025–2027: Lokalisering 2.0

NND har med hjelp av blant annet Norges geologiske undersøkelse gjennomført nasjonale og regionale analyser, og identifisert og vurdert konkrete områder som kan være egnet for å bygge lager, og eventuelt deponi.

‍

Dette er en krevende prosess fordi det stilles høye krav til sikkerheten for anleggene og hvordan de påvirker lokalsamfunnet de omgis av. Det er også viktig at beslutningene man tar vil være holdbare sett over tid.

‍

Som følge av undersøkelsene har NND invitert 22 kommuner til å vurdere å være vertskommuner for de nye atomanleggene.

‍

I februar 2026 inngikk NND avtale med Norske skog Saugbrugs om kjøp av arealer i Halden. Kjøpet vil åpne for å starte tømmingen av forskningsanlegget i Halden, og sikre at det finnes tisltrekkelig med lagringsarealer for avfallet.

‍

Faglige utredninger

‍

Parallelt med hovedprogrammene har NND gjennomført flere spesialiserte utredninger:

‍

Deponiløsninger

En av de aller viktigste løsningene det arbeides med er vurderinger av hvordan radioaktivt avfall kan deponeres. Dette inkluderer ulike utforminger av deponiene Skal deponi bygges på overflaten, i fjellhaller, dype løsninger som borehull med mere. Det er også viktig å få en kvalitativ vurdering av sikkerheten ved en deponiløsning som skal vare i svært lang tid.

‍

Dype borehull

NND utreder en metode der noe av avfallet plasseres flere kilometer ned i bakken i et såkalt dypt borehull. Metoden kan være aktuell for spesielt farlig eller langlivet avfall, og krever svært grundige analyser av geologi og sikkerhetn. NND jobber tett med internasjonale miljøer som vurderer samme løsning. Metoden har ikke vært benyttet før, og regnes som nybrottarbeid.

‍

Langsiktig håndtering av radioaktivt avfall

NND har utredet hvordan man skal håndtere det radioaktive avfallet helt frem til avfallet ikke er farlig lenger, fra avfallet oppstår, via midlertidig lagring til endelig deponering. Utredingen har resultert i NNDs eget Waste Management Program.

‍

Sikkerhet og tilpasning til ny situasjon

Verden er i endring, og kravene til at atomanleggene er fysisk sikre øker. Det er gjennomført omfattende tiltak over år for å sikre anlegge både på Kjeller og i Halden bedre, ved å utvikle den fysiske sikringen og kontrollpunkter. Arbeidet har medført omfattende byggeprosjekter for at atomanleggene skal oppfylle både nasjonale og internasjonale krav.

‍

Oppgraderinger og analyser

Det er gjennomført nye og mer presise kritikalitetsberegninger og det er etablert nye systemer for periodisk sikkerhetsgjennomganger. Dette har vært nødvendig da blant annet det brukte brenselet, det farligste avfallet, fortsatt må lagres på de historiske atomanleggene, siden det mangler andre godkjente løsninger.

‍

Arbeid med brensel og avfall

Norges farligste avfall er det brukte brenselet. Dette må håndteres på en trygg måte og deponeres sikkert i svært lang tid.

‍

Håndteringen av brenselet er regulert av omfattende internasjonale og nasjonale lover. Skal man benytte seg av håndteringsmetoder som kun gjøres i utlandet, må det utredes, forhandles og samarbeides med den internasjonale institusjonen, og vertslandets myndigheter. NND har utredet muligheten for å eksportere det brukte brenselet til Sverige for videre behandling ved det svenske firmaet Studsvik Nuclear.

‍

Det er også gjennomført utredninger om å eksportere Norges beholdning av ubestrålt uran. NND har i nært samarbeid med amerikanske ekspert og myndigheter arbeidet med å tilpasset et mobilt omsmeltingsanlegg som skal leveres Norge. Arbeidet har medført å få på plass konsesjoner, tekniske tilpassinger til norske forhold og et bredt arbeid med sikkerhetsrutiner.

‍

NND har samarbeidet med amerikansk spesialkompetanse og myndigheter om levering av et mobilt anlegg for omsmelting av høyanrikt uran. Arbeidet har omfattet både tilpassinger av anlegget til norske forhold, at man har alle konsesjoner og tillatelser på plass og utvikling av sikkerhetsrutiner med mer

‍

Fagråd

NND har også etablert et fagråd som består av ekspertise som skal hjelpe NND med å sikre at vi bruker beste internasjonale praksis.

Tiltak og fremdrift ved anleggene

‍

Halden

‍

Å dokumentere atomanleggene før man kan avvikle de er viktig for å ha full oversikt over hva man skal rive. Dette sørger for at arbeidet er trygt for medarbeiderne som skal utføre arbeidet, og for miljøet rundt anlegget. NND har siden 2021 punktsky-scannet hele anlegget for bruk i planleggingen av avviklingen, men også for god historisk dokumentasjon. Arbeidet er omfattende og tidkrevende for å sikre at hele anlegget er dokumentert.

‍

Det første man kan rive når man avvikler en atomreaktor er det som ikke direkte er knyttet til selve reaktoren og det som er radioaktivt kontaminert. Assembly Test Loop, som ble brukt til å verifisere og kvalitetssikre et eksperiment før det ble gjennomført i reaktoren ble allerede avviklet i 2022. Dette var et eget bygg på utsiden av reaktorhallen, som skulle være ren for radioaktivitet.

‍

En av hovedårsakene til at Haldenreaktoren ble etablert som nabo til Norske skog saugbrugs var papirforedlingsfabrikkens behov for vanndamp. Reaktoren produserte damp som ble overført til Saugbrugs, som kunne nyttiggjøre seg energien. Røret som førte dampen mellom Haldenanlegget og papirfabrikken er nå demontert.

‍

Det er også gjennomført omfattende miljøkartlegging av grunnforholdene utenfor fjellhallen som rommer atomreaktoren.

‍

Haldenanlegget er gammelt og det er viktig å sørge for at anlegget er sikkert frem til det er dekommisjonert. Det er gjennomført oppgraderinger og vedlikeholdsarbeid, slik som arbeid ved våtlagrene for brukt brensel. Alle endringer ved et atomanlegg må gjennom grundige prosesser for å sikre at anlegget både er sikkert under selve arbeidet, og etter at modifiseringer eller reparasjoner er gjennomført. Prosessene er nødvendige, men tidkrevende.

‍

Det har også vært nødvendig med oppgraderinger av det såkalte LAB-bygget ved anlegget. Her har ikke de innvendige lokalene vært i samsvar med gjeldende reguleringer, og det har vært nødvendig å oppgradere bygget både med tanke på arbeidsmiljø og sikkerhet.

‍

I januar 2025 ble det oppdaget korrosjon på infrastrukturen ved brenselsbassegnet ved Haldenanlegget. Et omfattende arbeid ble iverksatt for å finne gode løsninger og for å iverksette løsningen som ble godkjent av tilsynsmyndigheten Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet.

‍

Når den omfattende fysiske rivingen av selve atomreaktoren og området rundt iverksettes, er det viktig at det finnes tilgjengelige områder for å håndtere avfallet. Haldenanlegget har begrensede arealer for å håndtere alle avfallstyper og -mengder. NND har gjennom en omfattende prosess for å skaffe tilveie tilstrekkelige arealer forhandlet frem kjøp av arealer fra Norske skog saugbrugs. Våren 2026 ble kontrakten signert. Området skal nå omreguleres og deler av eksisterende anlegg skal bygges om slik at de ivareatar dekommisjoneringen på en god og hensiktsmessig måte.

‍

Kjeller

Også ved anlegget på Kjeller har det vært nødvendig med oppgraderinger for at anleggene skal være sikre, og for at det videre arbeidet med dekommisjoneringen skal være trygt for de ansatte. Viktig karakterisering og dokumentasjon av anlegget er gjennomført.

‍

Det har også vært nødvendig med omfattende sikringsarbeid i forbindelse med utskillelsen av den nukleære virksomheten på IFEs områder, før atomanlegget skal overføres NND.

‍

KLDRA (lager for lav- og mellomaktivt avfall)

‍

Sommeren 2025 startet arbeidet med Periodisk sikkerhets gjennomgang. Arbeidet skal gå igjennom alle sikkerhetsfaktorer ved anlegget slik at man har et fullstendig bilde av anlegget tilstand og dokumentasjon.

Det arbeides også med å sørge for en oppretting av et datasystem for vedlikeholds styring av anlegget. I tillegg prosedyrer for drift og vedlikehold av anlegget blitt oppdatert, og tilpasset NNDs systemer.

Digitale løsninger og sikringstiltak

‍

For å kunne gjennomføre samfunnsoppdraget er NND avhengig av støtte for blant annet IT. I 2020 startet NND et samarbeid med eksterne levernadører for å utvikle et eget IT-verktøy for dekommisjoneringen. IT-verktøyet gjør blant annet at man har kontroll på avfallet på en etterprøvbar måte. Verktøyet er unikt i sammenhengen og ivaretar behovene for hele dekommisjoneringsløpet.

‍

Det er også etablert IT-løsninger for å håndtere gradert informasjon. Nukleære virksomheter er lovpålagt å holde viss informasjon sikkert og utenfor offentligheten.

‍