Nye atomavfallsanlegg
For å bygge ned må vi bygge opp. NND planlegger både for lager og deponi.
For å bygge ned må vi bygge opp
Alle atomanlegg har en begrenset levetid og de norske anleggene begynner å bli gamle. Det er viktig å dekommisjonere dem før de blir utrygge. Selv om anleggene er trygge i dag, øker totalrisikoen jo lenger vi venter med dekommisjoneringen.
For å kunne rive et atomanlegg må man først sikre et sted for lagring eller deponering av det radioaktive avfallet.
Å bygge deponi, det vil si en permanent lagringsplass hvor avfallet ikke lenger skal flyttes på, er en svært omfattende prosess.
Først må det avgjøres hvor anlegget skal ligge. Dette krever grundige undersøkelser av geologi, seismisk aktivitet og kommende istider, for å nevne noe. Det skal også avgjøres hvilken type deponi som skal benyttes.
For å ikke måtte vente på nye deponier planlegger NND å bygge midlertidig lager. Her lagrer man det radioaktive avfallet til nye deponier er bygget ferdig.
Ved planlegging og bygging av lagre for atomavfall er byggeprosessen forbundet med strenge krav og særskilte tillatelser fra tilsynsmyndigheten DSA. Arbeidet er derfor ekstra omfattende for å ivareta sikkerheten slik at lagrene er sikre og trygge for omgivelsene.
For å sikre at man kommer frem til de beste løsningene, samarbeider NND med noen av verdens fremste eksperter på området dekommisjonering og
håndtering av radioaktivt avfall.
Dette er anleggene som må etableres
For å løse samfunnsoppdraget må NND etablere flere ulike typer anlegg i Norge.
Lager for lav- og mellomaktivt radioaktivt avfall
Et nytt, sikkert lageranlegg hvor avfallet kan forvares på mellomlang sikt før sluttbehandling og/eller deponering. Vi planlegger for opp mot 50 års lagringstid
Lager for brukt atombrensel (spaltbart materiale og høyradioaktivt avfall)
Høysikkerhetslager med meget strenge krav til konstruksjon, sikring og overvåking, tilpasset historisk norsk brukt forskningsbrensel. Den vanligste løsningen internasjonalt er at de fleste sikkerhetsaspekter ivaretas av spesiallagde beholdere (Casks). Likevel må disse beholderne plasseres på en tomt, som kan sikres på forsvarlig vis..
Behandlingsanlegg
Anlegg der avfall kan sorteres, bearbeides, behandles og eventuelt kondisjoneres (for eksempel støpes inn i stabile materialer) slik at det er egnet for sikker lagring og senere deponering.
Deponier
Sluttløsninger (deponi) for ulike typer radioaktivt avfall, inkludert dypdeponi for brukt brensel/høyradioaktivt avfall. Dette er anlegg som plasseres på forskjellige dyp i stabil fjellgrunn. Slike anlegg har både konstruerte og naturlige barrierer for å beskytte mennesker og miljø over svært lang tid.
Lokalisering av anlegg
Før NND kan bygge nye anlegg må vi finne egnet område å etablere de nye anleggene på.
NNDs lokaliseringsprosess er utformet for å være i tråd med nasjonal og internasjonal beste praksis. Prosessen skal være åpen, kunnskapsbasert og etterprøvbar. Prosessen skal sørge for at alternative lokasjoner kan sammenlignes på en systematisk måte.
Lokaliserings-prosessen har flere steg. I den første fasen definerer NND hvilke anlegg som skal lokaliseres, hvilke krav og forutsetninger som følger av lover, forskrifter, sikkerhetsstandarder og faglige råd, og hvilke kriterier som skal brukes for å vurdere lokasjonene, og hvordan disse skal vektes.
Eksempler på kriterier i denne fasen er geologi, naturfarer, arealbruk og naturmangfold, transport og energitilgang, samfunnsøkonomiske konsekvenser, hvor hurtig løsningen kan realiseres med flere.
I den neste fasen bruker NND kriteriene og tilgjengelig kunnskap, som nasjonale datasett, kart, analyser med mer, til å gjennomføre nasjonale, regionale og kommunale analyser. Analysene har til hensikt å snevre inn et stort antall regioner til et mer begrenset antall kommuner som peker seg ut som særlig relevante. Resultatet er en liste over kommuner der det kan være aktuelt å undersøke nærmere mulighetene for å lokalisere anleggene.
Basert på internasjonal erfaring er det viktig med sosial aksept og medvirkning for å lykkes med lokalisering av atomavfalls-anlegg. Det er derfor viktig for NND at lokaliseringen skjer basert på frivillighet når man skal velge vertskommune for de nye anleggene.
I den videre prosessen vil NND i samarbeid med kommunene identifisere mulige områder som egner seg. De kommunene som ønsker å medvirke i en videre lokaslierincgsprosess, blir undersøkt og potensielle konkrete steder vil bli valgt.
I trinn tre av lokaliseringsprosessen blir de utvalgte stedene nøye gransket, og informasjonen systematisert. Informasjonen vil bli benyttet både til konsekvensutredninger og utvikling av sikkerhetsrapporter. Informasjonen vil også danne grunnlag for neste trinn i lokaliseringsprosessen.
Denne fasen vil kreve omfattende utredninger og undersøkelser. Etter hvert vil også formelle planprosesser etter plan- og bygningsloven, inkludert konsekvensutredninger og høringer gjennomføres.
Når utvalgte områder er ferdig utredet, vil NND sammenstille kunnskapsgrunnlaget og vurderingene fra trinn 3, sammenligne alternativene opp mot satte krav og kriterier samt utarbeide en faglig anbefaling om lokalisering av anleggene.
Til slutt vil det være opp til flere aktører, bl.a Stortinget og berørte kommuner å fatte endelige beslutninger om lokalisering og bygging.
Les mer:
Nasjonale oversiktskart for geologiske grunnundersøkelser for deponering av radioaktivt avfall
Rapport om kriteriemodell og regional analyse
Rapport om kriteriemodell og kommunesøk
Dette er avfallet
NND skal håndtere alle typer menneskeskapt radioaktivt avfall i Norge der det ikke finnes andre løsninger.
Det anslås at dekommisjoneringen av de historiske anleggene vil skape om lag rundt 50 000 tonn avfall som må håndteres, lagres og deponeres på en trygg måte. Dette er avfall i ulike kategorier, med forskjellige krav til behandling, sikring og lagring.
Bare en meget liten del er høyradioaktivt avfall. Det mest radioaktive avfallet Norge har er det brukte brenselet som har vært benyttet til forskning. Avfallet utgjør 16,5 tonn. Denne type avfall stiller de høyeste kravene til sikkerhet og langsiktig løsning.
Erfaringer fra dekommisjonering av atomanleggsprosjekter fra andre land viser at en stor andel av rivningsavfallet fra anleggene kan friklasses. Dette vil si at avfallet kontrolleres og behandles slik at det ikke lenger regnes som radioaktivt avfall.
Likevel vil det være betydelige mengder radioaktivt avfall som på en trygg og sikker måte må lagres og til slutt deponeres.
NND skal også håndtere nytt radioaktivt avfall som skapes i dagens helsevesen og industri. I en rapport utarbeidet av Menon Economics på oppdrag for Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet anslås det at Norge vil produsere 14 300 tonn med avfall med menneskeskapte radioaktive stoffer fram mot år 2100.
Les mer:
Hva slags avfall skal NND håndtere?
DSAs rapport Håndtering av radioaktivt avfall–utredning av kapasitet frem til år 2100
