Medarbeidere med lang erfaring, sammensetningen av kompetansen og et kollektiv som jobber godt sammen var viktige elementer da et av Haldenanlegget sitt brenselslager ble sikret midlertidig.
I januar blir det oppdaget at våtlageret for det brukte brenselet ved Haldenreaktoren er skadet. Det blir trykket på alarmknappen. Daværende eier av anlegget, Institutt for energiteknikk (IFE), setter sine beste hoder på jobben.
For å være sikre på at situasjonen ikke ville utvikle seg, jobber fysikerne på høygir. De vurderer, beregner og konkluderer med at det ikke er fare for at brenselet vil oppnå kritikalitet. Det er gode nyheter for både mennesker og miljø, og for vedlikeholds-medarbeiderne som skal jobbe i bassenget brenselet er lagret.
-Isolert sett har vi hatt vanskeligere mekaniske utfordringer før, men siden arbeidene skulle utføres i brenselslageret, kompliseres jobben med tanke på sikkerhet, forklarer Tommy Johansen i vedlikeholdsavdelingen ved Haldenanlegget. Han var en av flere som fikk jobben med å løse oppgaven.
-Dette var gruppearbeid med ingeniører og fagarbeidere som jobbet godt sammen, forklarer avdelingsleder Thorbjørn Thomassen.
-Selve løsningen formet seg i samarbeidet mellom oss, legger Tommy Johansen til.
I løpet av kort tid har man funnet frem til en løsning de tror vil fungere. Nå skal den testes og granskes av myndigheter og tredjepart, sikkerheten har førsteprioritet og må ivaretas. Det handler om det mest radioaktive avfallet Norge har, det brukte brenselet etter Norges atomforskningsprogram. Mens løsningen er «oppe til eksamen», starter arbeidslaget flere måneder med trening. De vil være klare om løsningen blir godkjent.
-Vi bygget en mock-up, en identisk kopi av deler av brenselslageret som vi trente på, forklarer Thorbjørn Thomassen. Som avdelingsleder for vedlikehold og teknisk støtte er det hans medarbeidere som utfører selve jobben, som skal sørge for at våtlageret blir sikret.
-Det er viktig å få verktøyene i ryggmargen, forklarer Hans-Marthin Solheim i avdelingen.
Verktøyene han snakker om er ikke vanlig hyllevare. På anlegget utvikler man og produserer de verktøyene som er nødvendig for å få utført jobben. Det gjelder også denne gangen når man skal montere på stagene som sikrer lageret.
-Vi har mange ulike kompetanser i laget, sveisere, rørleggere, elektrikere, som alle har jobbet her lenge, forklarer Hans Marthin Solheim. Selv begynte han i 1990.
-I tiden på anlegget har vi utviklet en unik kompetanse i tillegg til grunnkompetansen, fortsetter han.
-Det finnes folk her som snart skal gå av med pensjon som vi egentlig skulle ønske at vi kunne klone før de forsvinner, sier Tommy Johansen med et glimt i øyet når han beskriver hvor dyktige og kunnskapsrike kollegaene hans er.
Den sammensatte kompetansen og den lange erfaringen kommer godt med når de nå skal løse den akutte situasjonen.
En av utfordringene med oppdraget er at brenselsstativet, og brenselsstavene, ligger under vann, tildekket av et tykt stållokk. Vannet er bra med tanke på stråling, men det betyr at det er vanskelig å se ned i vannet. Det er lite lys som slipper til fra overflaten, og det er ikke lys nede i bassenget. For å kunne se hva de gjør mens de utfører jobben senker de ned et kamera som skal være øynene under vann. Kamera blir fjernstyrt fra overflaten. Det er Tommy Johansen som skal operere det. Han er godt vant med å håndtere det fjernstyrte kameraet fra før, uansett:
- Det tar litt tid å få orientert seg slik at man forstår hvilken del av konstruksjonen man ser på, forteller Tommy, Også dette skal det øves på.
I begynnelsen tørrtrenes det bokstavelig talt. Modellen står fremme i tørre lufta. Slik ser man godt, fra alle vinkler, hva som skjer når man fører verktøyene ned igjennom konstruksjonen.
Medarbeiderne har lang erfaring fra da reaktoren var i drift. Reaktorhallen ligger i fjell og reaktortanken er bygget ned i betong. Medarbeiderne kunne «slippe» verktøy mange meter ned for å utføre arbeider dypt der nede i tanken, mens de selv stod på toppen.
Tørrtreningen på modellen hjelper, og når man har fått god føling med konstruksjonen, flyttes modellen til en kasse, eller basseng som det skal forestille, som fylles med vann.
Nå er utfordringen større. Verktøyene som skal senkes ned,«vippes» på plass, får feste på aluminiumsvinklene og man kan feste mutterne som skal låse konstruksjonen. Monitoren på overflaten viser hva kameraet ser under vann. Verktøyene blir med tiden en forlengelse av armene, man føler om det er riktig, man forstår om verktøyet har kommet på plass.
-De siste gangene vi øvde gjorde vi det uten kamera, altså «i blinde», forklarer Tommy Johansen. Nå var de klare til å gjennomføre jobben i det virkelige brenselslageret.
Man hadde underveis i forberedelsene utviklet arbeidsprosedyrer med sjekklister for hvert moment. Slik sikret man seg at man gjorde alt i riktig rekkefølge, og at alt var kontrollert og dobbelt-kontrollert. Ingenting var overlatt til tilfeldigheter og alt var gransket i både sikkerhetskomite, av tilsynsmyndigheter, av innleide konsulenter i både Norge og utlandet. Tillatelsen kom, og jobben kunne utføres.
Om de ikke var nervøse, var arbeidslaget skjerpet. Jobben var å sikre brenselslageret og sørge for at det ikke kollapset ytterligere.
-Vi visste at oppdraget ikke ville medføre noen for fare for oss, men at jobben med å flytte brenselet senere ville bli mer komplisert om stativene skulle kollapse, forklarer Tommy Johansen i vedlikeholdsavdelingen.
Kloke hoder, gode kontrollrutiner, dyktige mekanikere og langvarig trening betalte seg.
-Selve jobben var utført på i underkant av to timer, sier Thorbjørn Thomassen.
Brenselslageret var sikret midlertidig. Nå jobber NND med å få gjennomført ytterligere utbedringer av lageret, og etablert endelig løsning for det brukte brenselet i
