Energidepartementet oppnevnte i 2024 et utvalg som skal utrede kjernekraft som en mulig kraftkilde i Norge. Målet er en bred gjennomgang og vurdering av ulike sider ved en eventuell fremtidig etablering av kjernekraft i Norge.
Ifølge brev fra Kjernekraftutvalget tidligere denne måneden har flere påpekt viktigheten av tidlig å tenke på løsninger for back-end for brukt kjernebrensel ved en eventuell satsing på kommersiell kjernekraft i Norge. I tillegg er det enkelte aktører som har foreslått at NND sine mulige lagringsløsninger for brukt brensel fra de norske forskningsreaktorene kan/bør utformes slik at de mulig kan utvides med brukt brensel fra kommersiell norske kjernekraftverk i fremtiden.
I lys av en mulig fremtidig kjernekraftutbygging i Norge, ønsker Kjernekraftutvalget å få belyst hvordan dagens rammer for NNDs oppdrag –altså håndtering av brukt brensel fra de norske forskningsreaktorene – er tilpasset en slik utvikling. Kjernekraftutvalget ber derfor om en vurdering av i hvilken grad NND sitt eksisterende mandat, organisering og prosjektforløp vil være tilstrekkelig, og hvilke endringer eller utvidelser som eventuelt vil være nødvendige for at dere skal kunne ivareta en betydelig økning i mengden brukt brensel.
-NND har ikke i sitt oppdrag, definert gjennom Stortingsmelding, hovedinstruks, tildeling og oppdragsbrev fra Nærings- og Fiskeridepartementet, bestilling på å vurdere planer eller tiltak for å kunne ivareta en betydelig økning i mengden brukt brensel, forklarer NNDs direktør, Pål Mikkelsen.
-Inntil Stortinget eventuelt har bestemt noe annet, vurderer NND at det eksisterende samfunnsoppdraget allerede er så komplekst og tidkrevende og avhengig av en rekke beslutninger, at oppryddingsarbeidet etter IFE trolig vil kunne vanskeliggjøres ved å påføre arbeidet ytterligere oppgaver. Dagens avgrensing av samfunnsoppdraget fremstår derfor formålstjenlig, fortsetter han.
På spørsmålet om hvilke endringer eller utvidelser som eventuelt vil være nødvendige for at NND skal kunne ivareta en betydelig økning i mengden brukt brensel, svarer NND Kjernekraftutvalget fra et rent faglig perspektiv, og tar ikke stilling til om dette er ønsket fra Statens side.
-NND følger i dag to spor for det radioaktive avfallet. På kort sikt må vi utvikle løsninger ved de nåværende anleggene. På lengre sikt handler det om å bygge nødvendige anlegg for å håndtere Norges historiske atomavfall på en ny lokasjon, forklarer NND-direktøren.
- NND må først forbedre sikkerhetssituasjonen for det brukte brenslet som i dag lagres på en måte som ikke er i tråd med kravene. Når det gjelder etablering av kortsiktige avfallsruter ser NND få til ingen synergier mot et eventuelt oppdrag om å tilrettelegge for ny kjernekraft, sier Mikkelsen videre og legger til:
-Det er avgjørende viktig å få fremdrift i arbeidet med å tømme nåværende lager for brukt brensel.
-Mulige synergier blir først aktuelt når NND etablerer hele eller deler av den nødvendige infrastrukturen på et nytt sted. Det nye «nasjonalanlegget» for atomavfall skal kunne være operativt mellom ca 2035 og 2060, forklarer Mikkelsen videre.
-Alle løsninger vil kreve omfattende utredninger, sikkerhetsanalyser, kost/nytte analyser med mer, som per dato ikke er gjennomført, sier han.
NND direktøren legger også til at hvis Staten på et tidspunkt velger å endre NNDs samfunnsoppdrag, til også å forberede løsninger for ny atomkraft, vil dette medføre behov for økt kapasitet og kompetanse hos NND.
-Det er også viktig at en slik endring av samfunnsoppdraget ikke medfører forsinkelser og økte kostnader for etablering av de anlegg som uansett må på plass, for å øke sikkerheten i forhold til det radioaktive avfallet og brukte brenselet Norge allerede må håndtere, avslutter han.
Du kan lese hele NNDs svar til Kjernekraftutvalget her.
