Panel: Norge holder for mye informasjon hemmelig – svekker både demokrati og beredskap

Norge graderer og skjermer mer informasjon enn nødvendig, og det går ut over både demokratisk kontroll og samfunnets beredskap. Det var hovedbudskapet da NND inviterte til debatt under Arendalsuka med temaet «Kan åpenhet bidra til bedre sikkerhet?».

I panelet satt stortingsrepresentant Solveig Østby Vitanza (Ap), assisterende generalsekretær Solveig Husøy i Norsk Redaktørforening, Andreas Skjøld-Lorange fra Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) og kommunikasjonsdirektør Trond Hugubakken i Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA).

Debattantene var i stor grad enige om at åpenhet er en forutsetning for demokratiet, samtidig som enkelte hensyn gjør at informasjon må skjermes.

Solveig Husøy fra Norsk Redaktørforening la vekt på at åpenhet er en grunnpilar i folkestyret.

– I et demokrati er det folket som skal kontrollere makten, og ikke motsatt, sa hun.

Hun beskrev åpenhet som vårt viktigste vern mot maktmisbruk, mot desinformasjon og destabilisering.

Hun uttrykte samtidig bekymring for at samfunnet lukker seg mer enn nødvendig, ofte gjennom mange små avgjørelser som hver for seg virker uskyldige.

– Selv om man ser hver enkelt sak isolert, er det foruroligende i det store bildet, sa hun, og viste blant annet til at det under pandemien ble vedtatt omfattende unntakslover nesten uten protester.

Husøy understreket at sikkerhetsloven selv setter krav til avveiningen. Lovens paragraf 1 slår fast at tiltak skal veies mot det de går ut over, og ikke gripe mer inn i friheten vår enn nødvendig.

Åpenhet som forsvar

Fra sikkerhetssiden pekte Andreas Skjøld-Lorange i NSM på at åpenhet ikke bare er et demokratisk gode, men også et sikkerhetstiltak. Hvis troverdige myndigheter ikke fyller informasjonsrommet selv, blir det fylt av andre med egne agendaer.

– Hvis ikke vi tar det kommunikasjonsrommet, så kan det godt være noen andre som gjør det, sa han.

Han viste til begrepet kognitiv suverenitet: at innbyggerne må ha tilgang på informasjon som gir et godt beslutningsgrunnlag, og at denne svekkes dersom de i stedet møtes av manipulert informasjon.

Skjøld-Lorange viste til det russiske Pravda-nettverket som har produsert nyheter på over 140 språk, ikke først og fremst for lesere, men for å påvirke kunstig intelligens. Etter kartlegging fra organisasjonen NewsGuard utgjorde kilder fra nettverket 33 prosent av svarene fra de ti største språkmodellene da de ble spurt om krigen i Ukraina.

– Da ser på hvordan vi bruker KI for å hente kjappe svar, sa han, og understreket at offentlige myndigheter derfor må sørge for at kvalitetssikret informasjon er tilgjengelig.

– Vi hemmeligholder altfor mye

Trond Hugubakken i DSA, som tidligere har vært kommunikasjonsdirektør i PST, mente at forvaltningen graderer for mye.

– Jeg tror vi hemmeligholder altfor mye, hevdet han.

Han pekte på en skjevhet i insentivene som etter hans mening trekker avgjørelsene i retning av mer hemmelighold. En ansatt som deler informasjon som skulle vært skjermet, kan straffes personlig, mens det ikke får konsekvenser å gradere for mye.

Hugubakken pekte også på at gradering sjelden oppheves. Informasjon som bare trenger beskyttelse i en kort periode, blir liggende låst langt utover behovet.

– Det blir nedlåst for evig, selv om man kunne åpnet opp i ganske kort tid senere, sa han.

Han mente hemmeligholdet også svekker beredskapen, fordi ansatte i kommunene som skal lage beredskapsplaner ofte mangler nødvendig informasjon.

– De sitter med ansvar innen beredskap uten å være sikkerhetsklarert, og vet ikke engang hva slags informasjon de ikke har, sa han.

Solveig Østby Vitanza (Ap) kjente igjen mekanismen, og sammenlignet med panikken mange virksomheter kjente da personvernforordningen (GDPR) kom.

– Det er mye lettere å si nei. For da er man sikker, sa hun, og oppfordret til å tørre å dele mer der det er forsvarlig.

Skjerming kan også bygge tillit

Samtidig var det bred enighet i panelet om at enkelte hensyn krever skjerming, og at lukkethet i noen tilfeller også kan skape trygghet.

Vitanza trakk fram atomanlegget i hjembyen Halden som eksempel på begge deler. På den ene siden mente hun at nettopp åpenheten hadde skapt byens gode forhold til atomanlegget.

– Kunnskap gjør at vi får tillit, sa hun, og viste til at i hennes oppvekst dro skoleklasser på tur til reaktoren.

På den andre siden understreket hun at et atomanlegg også må ha klare grenser for innsyn.

– Vi ønsker ikke at hvem som helst skal komme seg inn i anlegget, så vi må også ha en del informasjon som er lukket, sa hun.

Tillit trukket fram som avgjørende

Hugubakken advarte mot å hvile på den høye tilliten Norge har i dag.

– Kan vi virkelig ta den tilliten for gitt? Jeg tror ikke vi kan det, sa han, og mente tilliten kan være samfunnets sterkeste motstandskraft mot påvirkning.

Han beskrev et scenario der det skjer noe alvorlig i Norge, en statsråd informerer, men befolkningen tror ikke lenger på det som blir sagt.

– Vi må være lukkede om det som absolutt er nødvendig, men mer åpne i form av å dele mer, sa han, og mente det på sikt ville gi bedre beredskap og høyere tillit til myndighetene.