På et gulv i et konferanserom i Wien sitter NNDs Peter Bennett med markeringspenn i hånden, lent over noen kart. Sammen med internasjonale eksperter forsøker han å lokalisere et fiktivt deponi. NND er på IAEA-samling, for å lære, og for å dele kunnskap.
I oppdragsbrevet til NND heter det seg at man skal benytte beste internasjonale praksis. NND både henter kunnskap, og deler sin egen, internasjonalt, slik som når NNDs Marit S. Asklien og Peter Bennett deltar på IAEA-samlinger i Wien.
Her deltar de både i Coordinated Research Projects (CRP), som samler medlemslands fagmiljøer, for å tilegne seg og formidle ny kunnskap. I tillegg er de med på å kvalitetssikre andre prosjekter NND ikke direkte er involvert i.
Når Norge vurderer ulike deponialternativer, er dype borehull ett av alternativene. Norge har boret tusenvis av borehull i leting etter olje og gassressurser, og har bred erfaring med å bore dypt. Hva er da så spesielt med et borehull for å deponere brukt brensel?
-Når vi borer etter olje eller gass, borer vi etter resurser. Når vi eventuelt skal bore oss dypt ned i geologien for et mulig deponi for brukt brensel, skal vi ikke finne noen resurser i det hele tatt, forklarer Asklien.
-Så er nok kvaliteten på borehullet vi jobber med av en annen kvalitet enn borehullene vi borer i Nordsjøen etter olje og gass, legger Bennett til.
-Vi skal jo hermetisk lukke borehullet slik at det er tett i tusenvis av år, fortsetter han.
-Selv om det er forsket på dype borehull som deponi siden 70-tallet, er det ingen som har laget et dypt borehull-deponi før, så all kunnskap bidrar, forklarer Asklien. Hun og Bennett deltar i IAEAs CRP-prosjekt om dype borehull som deponi.
-Vi deler den kunnskapen vi har om dype borehull og deponier, og så er vi der for å tilegne oss så mye kunnskap fra de andre som vi klarer, forteller deponi-duoen fra NND.
Når NND deltar i IAEA-møter som dette, får etaten og Norge tidlig tilgang på kunnskap. I kofferten hjem fra Wien har Peter og Marit med seg erfaringer som NND kan diskutere videre med hjemlige eksperter og partnere. Slik gjør at man kommer fortere frem til de beste løsningene for deponeringen.
Hvilke typer deponi Norge skal benytte for avfallet, er ikke klart. For tiden jobbes det med konseptvalgsutredning, en utredning som ser på de ulike konseptene for å deponere avfallet før man tar en beslutning om hvilke konsepter som skal etableres.
-Det er flere variabler som er avgjørende for hvordan det endelige deponiet vil være, forklarer Marit.
-Mye avhenger av hvordan brenselet blir behandlet, noe som er Peters ansvarsområde, avslutterhun.
