Infografikk: Landskap med elementer fra dekommisjoneringsaspektet: Industri, planlegging.

NND skal utrede og foreslå gode, sikre og samfunnseffektive løsninger på komplekse problemstillinger. Nedbygging av de norske atomanleggene og håndtering av det radioaktive avfallet vil kreve store statlige investeringer.

Staten påtok seg i 2016 et medfinansieringsansvar for opprydding etter norsk atomvirksomhet på et moralsk og samfunnsmessig grunnlag. Oppryddingen krever store statlige investeringer. Prosjekter som koster over 1 MRD skal utredes etter statens prosjektmodell for store investeringer og kvalitetssikres eksternt. I forbindelse med avvikling av norske atomanlegg og håndtering av radioaktivt avfall gjøres det tre utredninger etter statens prosjektmodell for store investeringer.

Utredninger etter statens prosjektmodell i forbindelse med atomoppryddingen

1. Konseptvalgutredning (KVU) om dekommisjonering av IFEs nukleære anlegg

Ved nedstengning av de nukleære anleggene i Norge er det behov for å avklare hvilke tiltak som skal gjennomføres og hvilken sluttilstand de nukleære anleggene skal dekommisjoneres til.

Spørsmålene som søkes besvart gjennom Konseptvalgutredning (KVU) for dekommisjonering av de nukleære anleggene i Norge er:

  • Hvilket nivå for dekommisjonering er samfunnsøkonomisk mest lønnsomt
  • Hva blir kostnaden for dekommisjoneringsprosjektet?
  • Hva bør vurderes i videre planlegging?

KVU-en fra 2015 utreder hvordan det skal ryddes opp etter den nukleære virksomheten som på dette tidspunkt er i drift på Kjeller og i Halden dersom denne virksomheten skulle bli besluttet avviklet. Verken KVU-en eller kvalitetssikringen fra 2016 vurderer om den nukleære virksomhet burde opphøre, og i så fall når, men kun hva som bør gjøres på et tidspunkt da virksomheten har opphørt.

2015
KVU Fremtidig dekommisjonering av de nukleære anleggene i Norge

2016
Kvalitetssikring (KS1) av KVU Fremtidig dekommisjonering av de nukleære anleggene i Norge

2019
KVU trinn 2 Fremtidig dekommisjonering av IFEs nukleære anlegg

Med bakgrunn i vurderingene fra KVU (2015) og KS1 (2016) har denne utredning som formål å konkretisere nærmere alternativene som innebærer dekommisjoneringstiltak til en sluttilstand som innebærer at områdene som de nukleære anleggene beslaglegger kan benyttes til annen virksomhet; det vil si dekommisjonering til «begrenset bruk» eller «ubegrenset bruk». Utredningen har også som formål å oppdatere kostnadsestimatet og klargjøre forutsetningene for videre arbeid i forprosjektfasen.

2020
Kvalitetssikring (KS1) av KVU trinn 2 Fremtidig dekommisjonering av IFEs nukleære anlegg

Denne delrapporten kvalitetssikrer tidligere vurderinger og er et viktig ledd når staten skal gjøre store investeringer. Rapporten bekrefter i hovedsak vurderinger fra IFE og DNV GL som ble gjort i 2019. KVU trinn 2 anbefaler som konsept at anleggene skal dekommisjoneres slik at områdene kan friklasses, men anbefaler at beslutningen om hvorvidt det skal dekommisjoneres til begrenset eller ubegrenset bruk utsettes. KVUen angir et samlet kostnadsanslag for dekommisjonering til ubegrenset bruk lik 7 mrd. kroner totalt som fordeler seg med 3,4 mrd. kroner i Halden og 3,6 mrd. kroner på Kjeller. Anslaget har økt betydelig siden 2016 da forventet totalkostnad var 1,8 mrd. kroner for begge anleggene. Hovedårsaken til økningen er at de nye beregningene viser økninger innen både forventet avfallsvolum, tidsforbruk og bemanningsbehov. Arbeidet beregnes å ta rundt 20-25 år. Det anbefales også å finne hurtige løsninger for brukt brensel som vil skape forutsetninger for framdrift og redusere kostnader til vakthold og beredskap.

2021

Oppdrag om oppstart av forprosjektfasen for prosjektet Fremtidig dekommisjonering av IFEs nukleære anlegg

Oppstart av forprosjektfasen herunder utarbeidelse av et sentralt styringsdokument (SSD) er besluttet (27.01.2021).

Formålet med forprosjektfasen er å utarbeide et tilstrekkelig grunnlag for regjeringens framlegg til Stortinget om beslutning om gjennomføring og SSD-en skal gi en oversikt over alle sentrale forhold i prosjektet på en måte som virker retningsgivende og avklarende for alle interne aktører,
oppdragsgiver og relevante eksterne interessenter. Ferdigstilt SSD vil gjennomgå kvalitetssikring (KS2) og være grunnlag for beslutning om gjennomføring av prosjektet.

Forprosjektet skal ferdigstille SSD-en innen 1. april 2023.

2. Begrenset konseptvalgutredning (KVU) om behandling av norsk brukt reaktorbrensel

Det brukte brenselet skal lagres permanent (deponeres) dypt under jorda i hundretusener av år uten å påføre skade på mennesker og miljø. Noe av brenselet kan lagres direkte i et deponi, men 11,5 av de 16,5 tonnene er kjemisk ustabilt brensel. Dette brenselet har egenskaper som kan gjøre det vanskelig å finne en trygg og langsiktig løsning for dette avfallet.  

NND fikk i 2019 i oppdrag av Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) å lage en konseptvalgutredning – KVU Brukt brensel – som vurderer ulike konsepter, blant annet om det er mulig å kjemisk behandle det metalliske brenselet for å gjøre det mer lagringsstabilt. NND har i tillegg vurdert mekanisk forbehandling, som er forberedelser til direktedeponering, og fortsatt midlertidig lagring som et nullalternativ. 

Rapporten Begrenset konseptvalgutredning om behandling av norsk brukt reaktorbrensel (lenke) ble levert til NFD i juni 2020. 

NND anbefaler kjemisk behandling av brenselet i Frankrike eller Sverige før det deponeres. 

Det er først og fremst på grunn av sikkerhetshensyn og at vi ikke etterlater unødvendige byrder til kommende generasjoner som ligger til grunn for at NND anbefaler kjemisk behandling. 11,5 tonn er kjemisk ustabilt brensel, som betyr at det kan reagere i kontakt med vann og/eller luft, og det gjør det mer utfordrende å lagre eller deponere. Ved kjemisk behandling blir brenselet stabilt og risikoene knyttet til brenselets kjemiske egenskaper fjernes. 

To metoder for kjemisk behandling 

To ulike metoder for kjemisk behandling er vurdert i utredningen Begrenset konseptvalgutredning om behandling av norsk brukt reaktorbrensel. Reprosessering hos franske Orano og oksidering hos svenske Studsvik.  

Begge behandlingsmetodene vil innebære at norsk brukt atombrensel sendes ut av landet og oppbevares i inntil noen tiår før det returneres. Det finnes ikke tilgjengelig norsk teknologi på området. 

Selv om ikke alle tonnene med brukt atombrensel er kjemisk ustabilt, sier utredningen at det hadde vært en fordel å behandle så mye som mulig av brenselet. Da vil det kunne ha samme form, og dermed gjøre sikkerhetsvurderingene ved deponering enklere. 

Det gjenstår noen usikkerheter ved begge behandlingsmetodene, og NND anbefaler forhandlinger med Orano og Studsvik om pris og teknisk gjennomføring før det tas stilling til behandlingsform for brenselet. 

Kostnader og veien videre 

Kostnaden for behandling av brenselet er anslått til 4 milliarder kroner. 

Så vidt vi vet per i dag gir begge behandlingsmetodene omtrent det samme mulighetsrommet og kostnader for langsiktig lagring av brenselet.

Det gjennomføres en ekstern kvalitetssikring (KS) av utredningen, og NND vil fortsette dialogen med de to leverandørene. 

Innen 1.12.2022 skal NND levere en egen konseptvalgutredning som tar for seg oppbevaring av alt det radioaktive avfallet, inkludert det brukte atombrenselet.

3. Konseptvalgutredning (KVU) om oppbevaring av norsk radioaktivt avfall

Norge må utvide og fornye sin infrastruktur for håndtering av radioaktivt avfall. Derfor har NND fått oppgaven å levere en konseptvalgutredning (KVU) om oppbevaring av alt norsk radioaktivt avfall. Fristen for dette arbeid var satt til 1.12.2022. Grunnet behov for prioriteringer er denne frist opphevet. Nytt dato for leveranse er ikke spesifisert.

Spørsmålene som skal utredes her er:

  • Skal man fortsette med midlertidig lagring av brukt atombrensel eller skal det bygges et endelig deponi for permanent lagring for det høyaktive brenselet?
  • Skal Norge eventuelt bygge et dypdeponi av samme type som i Finland og Sverige, eller skal vi bruke borehull?
  • Og hva med lav- og mellomradioaktivt avfall? Skal det i et deponi av samme type (fjellhall) som det nasjonale anlegget for atomavfall (Kombinert lager og deponi for radioaktivt avfall, KLDRA) i Himdalen eller er overflatedeponi et trygt, hensiktsmessig og kostnadseffektivt alternativ?

Mer om Statens prosjektmodell

For å sørge for en mest mulig effektiv bruk av fellesskapets ressurser stilles det krav til utredning, planlegging og kvalitetssikring av statlige investeringsprosjekter med anslått samlet kostnadsramme over 300 millioner kroner for digitaliseringsprosjekter og over 1 milliard kroner for øvrige prosjekter.

Ekstern kvalitetssikring

Kravene innebærer at prosjektene skal gjennomgå ekstern kvalitetssikring av uavhengige eksperter (KS1 og KS2) før beslutningsunderlaget legges frem for regjeringen og Stortinget. Figuren viser den vanligste saksgangen i Statens prosjektmodell. Hvor lang tid det tar fra idéfase til gjennomføring varierer, men realiseringen av store investeringsprosjekter tar tid. Tidligfasen, fra prosjektet kommer på dagsorden og til Stortinget har vedtatt budsjettet tar vanligvis 5-10 år, i enkelte tilfeller flere tiår. Detaljplanlegging- og gjennomføringsfasen tar vanligvis også 5-10 år (kilde: Statens prosjektmodell, concept rapport Nr 35).

 

Idéfasen

I idéfasen jobbes det med å avklare at det er, eller vil oppstå et problem som det offentlige må iverksette tiltak rundt, og vurdere hvordan dette bør utredes videre. ​For store prosjekter vil resultatet av idéfasen være et mandat for konseptfasen.

Konseptfasen: Konseptvalgutredning (KVU) + Kvalitetssikring (KS1)

Her beskrives problemet tiltaket skal løse, hvilke fremtidige behov samfunnet vil ha og hvilke mål som skal oppnås ved å gjennomføre tiltak. ​Ulike løsninger og tiltak som er konseptuelt ulike skal vurderes og sammenlignes gjennom en samfunnsøkonomisk analyse. I konseptfasen er det viktig å beskrive alle tilgjengelige tiltak som kan tenkes å løse problemet.​

Det skal anbefales hvilket tiltak som bør gjennomføres og hva som er viktige forutsetninger i den videre planleggingen for å lykkes. ​

Dette kalles en konseptvalgutredning (KVU). ​

KVU-en gjennomgås av en uavhengig tredjepart, den eksterne kvalitetssikringen (KS1), før konseptvalg kan fattes i regjeringen.

Forprosjekt + Kvalitetssikring 2 (KS2)

Forprosjektet skal utarbeide styringsunderlag og kostnadsanslag for det valgte konseptet. 

Man skal beskrive hvordan prosjektet kan gjennomføres ved å planlegge nærmere hva som skal bygges eller utvikles, utarbeide mer detaljerte kostnadsanslag og vurdere hvor usikre kostnadsanslagene er. 

Man skal beskrive hvordan prosjektet skal styres for å ha kontroll på kostnadene og nå målene som er satt, og vurdere hva slags kontrakter som gir mulige leverandører riktige insentiver til å levere det prosjektet trenger. 

Gjennom KS2 kvalitetssikres det sentrale styringsdokumentet og det vurderes om planleggingen og kostnadene for det valgte alternativet er realistisk. 

Etter KS2 kan investeringsbeslutning og fastsettelse av prosjektets kostnadsramme fremmes for Stortinget.

Gjennomføring

Etter investeringsbeslutning i Stortinget kommer gjennomføringsfasen, der tiltaket skal iverksettes.