Brukt atombrensel er i dag lagret i midlertidige lagre hos IFE i Halden og på Kjeller, som her i stavbrønnen. NND utreder løsninger for permanent lagring av brenselet og annet radioaktivt avfall fra industri, forskning og medisin. Foto: NND/Nils Bøhmer
Hva er radioaktivitet?
Radioaktivitet er en egenskap enkelte stoffer har som består av at de sender ut stråling fra atomkjernen. Årsaken er at kjernen har et overskudd av energi som atomet prøver å kvitte seg med.
De atomene som strålingen kommer fra, kalles radionuklider, og er atomer med en ustabil kjerne. Enheten for aktivitet til en radionuklide er becquerel (Bq).
Det er tre hovedtyper av stråling fra radioaktive stoffer; alfa-, beta -og gammastråling.
Symbolet for radioaktivitet ser slik ut:
Hva er radioaktivt avfall?
En rekke forskjellige industrier og aktiviteter gir opphav til radioaktivt avfall i Norge. Avfallet kan inneholde menneskeskapte radioaktive kilder eller naturlig forekommende radioaktive stoffer (NORM-Naturally Occurring Radioactive Material).
Konsentrasjonen av radioaktivitet til en viss radionuklide kalles spesifikk aktivitet. Spesifikk aktivitet angis i bequerel per gram (Bq/g). Avfall defineres som radioaktivt dersom konsentrasjonen av radioaktivitet er over en viss grense. Disse grensene er definert i forskrift om forurensningslovens anvendelse på radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall og er angitt i Becquerel per gram (Bq/g).
Samme forskrift deler radioaktivt avfall inn i to kategorier: ikke-deponeringspliktig radioaktivt avfall og deponeringspliktig radioaktivt avfall. For at radioaktivt avfall fra en virksomhet skal være deponeringspliktig, må virksomheten produsere mer enn en viss mengde avfall i året, og avfallets radioaktivitetskonsentrasjon må være over en viss grense. Konsentrasjonsgrensen for deponeringspliktig avfall er for de fleste radionuklidene høyere enn grensen for ikke-deponeringspliktig radioaktivt avfall.
Vi skiller gjerne mellom høy-, mellom-, lav- og svært lavradioaktivt avfall (etter IAEA-standard), men grensene mellom de ulike kategoriene er ikke definert i det norske lovverket.
Institutt for Energiteknikk (IFE) har tillatelse etter forurensningsloven for håndtering av radioaktivt avfall og utslipp av radioaktive stoffer fra anleggene på Kjeller og Halden. Det er Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet som gir tillatelsene.
Les om IFEs arbeid med håndtering av radioaktivt avfall og utslipp.
Hva slags avfall skal NND håndtere?
NND skal håndtere alle typer menneskeskapt radioaktivt avfall i Norge; brukt atombrensel fra IFEs forskningsreaktorer, avfall fra dekommisjoneringen av atomanleggene og radioaktive kilder fra medisin, forskning og industri.
Høyradioaktivt brukt atombrensel
Institutt for Energiteknikk (IFE) har drevet atomforskning i Norge i 70 år og etterlater seg 16,5 tonn brukt atombrensel som i dag er lagret i midlertidige lagre på IFEs anlegg på Kjeller og i Halden i påvente av en permanent løsning.
Vi har ikke store mengder brukt atombrensel i Norge sammenlignet med mange andre land. Siden Norges atomreaktorer kun har vært brukt til forskning, har de generert mye mindre avfall enn strømproduserende reaktorer. Men selv om mengden er liten, er det utfordrende å finne løsninger.
Det norske brenselet er ikke ensartet, men har egenskaper som gjør at det er mer komplisert å håndtere enn reaktorbrensel som er brukt i strømproduserende atomanlegg. For å finne en trygg og langsiktig løsning for avfallet som finnes i Norge må samtlige varianter håndteres ut ifra sine forutsetninger. Det utredes tre forskjellige alternativer for behandling av brukt reaktorbrensel: reprosessering, oksidering og deponering uten forbehandling. I alle tilfeller vil det bli behov for et deponi for brenselet i sin nåværende eller en stabilisert form.
Du kan lese mer om de ulike alternativene i begrenset konseptvalgutredning (KVU) om behandling av norsk brukt reaktorbrensel.
Per i dag finnes det ikke noe oppdrag eller ansvar for etaten å håndtere annet en historisk avfall. Hvis Norge kommer i en situasjon der nytt høyaktivt avfall produseres må ansvar og økonomiske forutsetninger avklares i forkant av oppstart. Som et generelt utgangspunkt ser NND -som fagetat på området- at forurensningslovens prinsipp om “forurenser betaler” må overholdes.
Lav- og mellomradioaktivt avfall
Norge har et nasjonalt kombinert lager og deponi for lav- og mellomaktivt radioaktivt avfall (KLDRA) KLDRA er landets eneste mottak for menneskeskapt radioaktivt avfall.
Dette er for eksempel avfall fra atomanleggene, som for eksempel klær og utstyr som har blitt forurenset, og strålingskilder fra medisin, industri, forsvar og forskning i Norge. Også ioniserenderøykvarslere inneholder en radioaktiv del som må behandles og oppbevares som radioaktivt avfall.
IFE Kjeller har hatt radiofarmasiproduksjon siden 2010 for medisinsk bruk. Det er i hovedsak produksjon og kvalitetskontroll av legemidler som genererer den største mengden radioaktivt avfall fra IFE.
Før det radioaktive avfallet fraktes til KLDRA blir det midlertidig lagret og behandlet ved Radavfallsanlegget som IFE driver på Kjeller.
Formålet med avfallsbehandlingen er å redusere volumet slik at lagringsmengden blir redusert, minske risiko for utslipp og uønsket eksponering, og behandle avfallet slik at det egner seg for trygg lagring og/eller deponering.
Avfall fra dekommisjoneringen av anleggene
Atomanleggene skal rives i løpet av perioden frem mot 2040. Vi vet at rivningen vil generere omtrent 50 000 tonn med avfall. Det meste av dette avfallet vil ikke inneholde mer radioaktivitet enn vanlig rivningsavfall. Den nest største andelen av avfallet vil inneholde lave konsentrasjoner av radioaktivitet, og klassifiseres som såkalt svært lavradioaktivt avfall.
Hvordan skal norsk radioaktivt avfall håndteres i fremtiden?
KLDRA har ikke tilstrekkelig kapasitet til å ta imot alt avfallet som vil oppstå i forbindelse med dekommisjoneringen av atomanleggene.
Norge må altså utvide og fornye sin infrastruktur for håndtering av radioaktivt avfall. Det er behov for nye midlertidige lagre og man må finne en løsning for permanent oppbevaring, også for høyradioaktivt avfall.
Prinsipper for håndtering av radioaktivt avfall
Radioaktivt avfall skal håndteres i tråd med de følgende internasjonalt anbefalte prinsippene:
1. Beskyttelse av menneskers helse: Radioaktivt avfall skal håndteres på en måte som ivaretar en
akseptabel grad av beskyttelse for mennesker.
2. Beskyttelse av miljøet: Radioaktivt avfall skal håndteres på en måte som ivaretar en akseptabel
grad av beskyttelse for miljøet.
3. Beskyttelse utover landegrensene: Radioaktivt avfall skal håndteres på en måte som beskytter
mennesker og miljø både i Norge og utenlands.
4. Beskyttelse av fremtidige generasjoner: Radioaktivt avfall skal håndteres på en måte som gjør at
fremtidige generasjoner ikke pålegges noen større risiko enn det som er akseptabelt i dag.
5. Belastning for fremtidige generasjoner: Oppgaven med å håndtere radioaktivt avfall er en
belastning som ikke skal overføres til fremtidige generasjoner.
6. Nasjonalt lovverk: Radioaktivt avfall skal håndteres innenfor rammene av det norske lovverket og
i henhold til tillatelser og konsesjoner fra myndighetene.
7. Avfallsforebygging: Det skal produseres så lite radioaktivt avfall som praktisk mulig.
8. Helhetlig avfallslogistikk: Hele livsløpet fra produksjon til deponering av radioaktivt avfall skal
planlegges under ett.
9. Trygge avfallsanlegg: Anlegg som produserer, behandler, lagrer eller deponerer radioaktivt avfall
skal være trygge.
I tillegg skal avfallshåndteringen være samfunnsøkonomisk bærekraftig og effektiv uten at det går på bekostning av de ovennevnte prinsippene. En viktig slutning fra disse prinsippene er at radioaktivt avfall ikke skal komme på avveie. Det skal holdes adskilt fra øvrig avfall. Disse prinsippene er i stor grad forankret i det norske lovverket.
