NND har ansvaret for opprydding etter gruvevirksomheten ved Søve gruver i Telemark. Målsettingen med oppryddingen er å sikre at området kan brukes uten begrensninger og at avfallet ikke lenger fører til ulempe for befolkning og miljø.

Norsk nukleær dekommisjonering (NND) forbereder nå oppryddingsarbeidet. Volumet som skal fjernes anslås å tilsvare opp til 5000 tonn. 

I perioden 1953-1965 drev AS Norsk Bergverk utvinning av metallet niob og produksjon av ferroniob ved Søve i Telemark.

I produksjonen av ferroniob ble de naturlige grunnstoffene uran og thorium konsentrert opp til en unaturlig høy konsentrasjon i slagget som ble deponert i en skråning utenfor verkstedbygget (slagghaugen) samt et annet område med konsentrasjon (vaskerijorda). I dag er slagget blandet med andre materialer og er delvis tildekket.

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) anser at aktivitetsnivået i området ved den nedlagte gruven er så høyt at det må gjennomføres permanent sikring av deler av restmaterialet.

Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) ble 14.3.2014 pålagt av Statens strålevern (nåværende DSA) å finansiere og gjennomføre opprydningen i Søve gruver.

1.1.2020 fikk NND i oppdrag av NFD å ta over ansvaret for oppryddingen i Søve gruver.

Søve gruver ligger i Nome kommune i Vestfold og Telemark fylkeskommune med fylkeskommunen som grunneier.

NNDs oppdrag

NND skal vurdere mulige alternativer for opprydding, utarbeide fremdriftsplan og kostnadsanslag. Oppdraget beskrives først i tildelingsbrev 2020 og oppdateres i etterkommende tildelingsbrev for 2021, 2022 og 2023 fra Nærings- og fiskeridepartementet.

Alternativer som skal vurderes:

• Benytte et allerede godkjent deponi
• Etablere en løsning lokalt eller utvikling av nye løsninger/deponier
• Om det er hensiktsmessig med fellesløsninger for avfall fra Søve og avfall fra dekommisjonering av de nukleære anleggene

Målet med oppryddingen

Målsettingen med oppryddingen er å sikre at det deponeringspliktige avfallet etter Søve gruver i uoverskuelig framtid blir deponert slik at det ikke fører til skade eller ulempe for befolkning og miljø.

Bruken av området hvor det deponeringspliktige avfallet nå befinner seg, skal etter at tiltakene er utført, ikke være begrenset på grunn av den tidligere tilstedeværelsen av avfallet fra Søve gruver.

Avfallet: Hva skal vi rydde opp?

Det lav-radioaktive avfallet ved Søve gruver kommer fra naturlig uran og thorium i den bergarten som ble brukt ved framstilling av metallet Niob. Når metallet ble behandlet, bidro det til en oppkonsentrasjon av uran og thorium i avfallet fra prosessen (slagget). Denne typen materiale benevnes ofte «NORM» (Naturally Occurring Radioactive Material). Det betyr at radioaktiviteten i slagget er naturlig, men har økt på grunn av en menneskelig aktivitet.

En menneskelig aktivitet som medfører forhøyet naturlig ioniserende stråling fra omgivelsene er omfattet av strålevernloven og forskrift om forurensningslovens anvendelse på radioaktiv forurensning og radioaktivt avfall. Forskriften forteller når avfallet må regnes som radioaktivitet. Slagget fra Søve gruver ligger over denne grensen, og må derfor ryddes ifølge norsk lov.

Er det farlig?

Søve ligger i Fensfeltet, hvor det er en høy, naturlig forekomst av thorium og uran. Det materialet i fjellet som ikke er rørt av mennesker, regnes ikke som «Norm», og er heller ikke farlig eller bekymringsverdig. Dette er naturlige stoffer, som finnes her og der i naturen rundt om i hele verden.

Strålingen fra selve slagget er lav. Det å oppholde seg i området representerer ingen fare for mennesker, dyr eller naturen rundt. Stråledosen fra slagget vil kun utgjøre et lite og neglisjerbart tillegg til naturlig stråling vi alle utsettes for. Målinger har vist at det ikke lekker ut radioaktivitet fra slagget. Det er ikke funnet spor i planter eller i bekkevann som renner ut i Norsjø.

Grunnen til at materialet ryddes opp er fordi det er å regne som «NORM», ikke fordi det er farlig. Det er et viktig prinsipp i Norge at menneskelig aktivitet ikke skal føre til konsentrasjon av radioaktivt materiale. Ikke under noen omstendighet, uansett hvor lite radioaktivt eller farlig materialet skulle være.

Så lenge slagget ligger utendørs representerer radongassen som slaggklumpene avgir heller ingen strålefare. Det frarådes allikevel å ta med seg slagg hjem. I et lite, lukket rom vil radongassen fra bitene med slagg lettere samles.

NND vil samarbeide tett med lokale myndigheter

NND ønsker en åpen og transparent prosess og vil samarbeide med relevante og berørte aktører som Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA)(tilsynsmyndighet), Vestfold og Telemark Fylkeskommune (grunneier) og Nome kommune underveis i arbeidet.

NND har hatt innledende møter og vært på befaring i området med Nome kommune og Vestfold og Telemark fylkeskommune.