NND skal lede arbeidet med styrt avvikling (dekommisjonering) av norske atomanlegg

Planleggingen av hvordan Norge skal rydde opp i sin nukleære arv har pågått lenge og det har blitt laget mange rapporter om temaet.

Selv om Norge har hatt en begrenset nukleær virksomhet sammenlignet med mange andre land vil det være komplisert og ta tid å rydde opp.

I Norge finnes det fire kjernereaktorer som har blitt benyttet til forskning. På Kjeller står JEEP I, Nora (delvis dekommisjonerte) og JEEP II. I Halden står HBWR-reaktoren (Halden Boiling Water Reactor). I juni 2018 vedtok IFEs styre å permanent stenge driften av HBWR og i april 2019 stengte også JEEP II på Kjeller. Dermed finnes det ikke lenger noen atomreaktorer i drift i Norge.

Virksomheten er nå inne i en overgangsfase som vi kaller for pre-dekommisjonering. Reaktorene er ikke lenger i drift, men heller ikke i dekommisjonering. NND vil søke nye konsesjoner fra Direktoratet for atomsikkerhet og strålevern (DSA) for å overta ansvaret for reaktorene fra IFE.

Sørge for sikker håndtering og oppbevaring av norsk reaktorbrensel

Det er stor forskjell på hvor farlig ulike radioaktive materialer er og hvor lenge de skal skjermes før de er ufarlige for mennesker og miljø. Det er NNDs oppgave å sørge for sikker håndtering og oppbevaring av norsk reaktorbrensel. NND studerer hvordan andre land arbeider med saken. Det vi kan si med sikkerhet er at oppgaven vil blir ressurskrevende og ta tid å løse.

I Norge finnes omtrent 17 tonn brukt brensel. Det er ingen store mengder sammenlignet med mange andre land, men det må likevel håndteres og lagres på en sikker måte. Brukt reaktorbrensel oppbevares foreløpig på IFEs anlegg i Kjeller og Halden. En kompliserende faktor for å finne en langsiktig løsning er at deler av brenselet betegnes som ustabilt. Det betyr at brenselet må behandles før det kan sendes til endelig lagring.

Håndtere radioaktivt avfall fra helse, forsvar og industri

NND skal også håndtere og lagre nukleært avfall fra helse, forsvar og industri der det ikke foreligger andre løsninger. Selv om denne oppgaven i begynnelsen er liten i forhold til dekommisjoneringen av Norges forskningsreaktorer, kommer dette sannsynligvis til å bli viktigere over tid.

Etablere nytt anlegg for radioaktivt avfall

I dag finnes et kombinert lager og deponi for lav- og mellomaktivt radioaktivt avfall (KLDRA) i Himdalen i Aurskog/Høland. Her oppbevares avfall fra norsk industri, helsevesen og forsvar, i tillegg til avfall fra Institutt for energiteknikk (IFE).

KLDRA drives i dag av IFE og finansieres over statsbudsjettet. Anlegget eies av Statsbygg. Norsk nukleær dekommisjonering (NND) vil etterhvert ta over eierskap og drift av dette anlegget.

Lageret begynner å bli fullt (63 prosent av kapasiteten er fylt opp). Det er derfor behov for et nytt anlegg. Anlegget skal, i tillegg til å ta i mot dagens avfall, også kunne ta i mot avfall fra nedbyggingen av reaktorene i Halden og på Kjeller.

NND har foreslått at det skal bygges et moderne industrianlegg som skal ta i mot og lagre alt avfall, inkludert brukt atombrensel. Her inngår også funksjoner som administrasjon, logistikk, forskning og utvikling og vedlikehold.

Forvalte nukleær infrastruktur på statens vegne

NND skal forvalte områdene som i følge Atomenergiloven er underlagt restriksjoner. Bygninger og utstyr skal fjernes og arealene skal tilbakestilles til et miljø som ligner det som var før reaktorene ble bygget. Det vil si dekommisjonering enten til “begrenset bruk” (næring) eller “ubegrenset bruk” (bolig).

NND har ansvaret for opprydding etter Søve gruver

Fra 1. januar 2020 har NND overtatt ansvaret for opprydding etter gruvevirksomheten til AS Norsk Bergverk ved Søve i Telemark. Radioaktive masser skal graves opp og permanent deponeres.

Avfall fra produksjonen og kontaminert jord på stedet inneholder så høye konsentrasjoner av radioaktive stoffer at det regnes som radioaktivt avfall etter forurensningsloven.

Målet med oppryddingen er å sikre at det deponeringspliktige radioaktive avfallet for uoverskuelig framtid ikke fører til skade eller ulempe for mennesker og miljø, og på en måte som gjør at bruken av området ikke skal være begrenset av den tidligere tilstedeværelsen av avfallet fra Søve gruver.

NND skal vurdere mulige alternativer for opprydding, utarbeide fremdriftsplan og kostnadsanslag.

Alternativer som skal vurderes:

• Benytte et allerede godkjent deponi
• Etablere en løsning lokalt
• Er det hensiktsmessig med fellesløsninger for avfall fra Søve og avfall fra dekommisjonering av de nukleære anleggene

NND vil samarbeide og ha god dialog med relevante og berørte aktører som Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA), Vestfold og Telemark Fylkeskommune og Nome kommune underveis i arbeidet.




FAKTA

• AS Norsk Bergverk var et statsaksjeselskap med gruvevirksomhet ved Søve i Telemark i perioden 1953-1965.
• Avfallet etter gruvedriften på Søve utgjør en kilde til kontinuerlig radioaktiv forurensning.
• I 2011 gav Statens strålevern et pålegg til Nærings- og handelsdepartementet om å kartlegge forurensningssituasjonen ved Søve gruver og oversende en tiltaksplan. Fristen ble senere forlenget til 2013.
• Nærings- og fiskeridepartementet ble i 2014 pålagt av Statens strålevern å finansiere og gjennomføre opprydningen i Søve gruver.
• I 2014 ble det holdt en anbudskonkurranse. Da ble det foreslått å benytte NOAHs deponi på Langøya. Denne prosessen nådde ikke frem.
• Et nytt oppdrag ble kunngjort i juli 2016, og Norsk Gjenvinning fikk oppdraget med å rydde opp ved Søve gruver.
• Fredag 24. mars 2017 meddelte Norsk Gjenvinning til departementet at man ikke lyktes med å finne en løsning for deponering av gruveavfallet, og at man derfor ikke kunne gjennomføre oppryddingen i samsvar med tilbudet som ble gitt.
• Fra 1. januar 2020 har NND tatt over ansvaret for oppryddingen ref. Tildelingsbrev for 2020 fra Nærings- og fiskeridepartementet.