Aktuelt

IFE inngår avtale som sørger for at Norge blir kvitt 3 tonn atomavfall

Aktuelt

Bilde av Peter Bennet, iført hvit vernedress og blå hjelm.
Peter Bennett (bildet) leder prosjektet for uttransport av tre tonn ubestrålt uranbrensel fra Norge til England. Brenselet blir til nytt kjernekraftbrensel i et kommersielt kjernekraftanlegg. Foto: NND

Avtalen innebærer at Norges atomavfall reduseres med 3 tonn ubestrålt uranbrensel som ellers måtte blitt behandlet som avfall, lagret og sluttdeponert i Norge. IFE og Norsk nukleær dekommisjonering (NND) har jobbet tett sammen om avtalen, som har en verdi på 24 MNOK.

Kontrakten ble inngått 21. mai mellom Institutt for energiteknikk (IFE) og Springfields Fuels Limited (SFL) i England, som er en del av det amerikanske selskapet Westinghouse. IFE og SFL er avtalepartnere, og det er tatt inn i kontrakten at NND kan ta over forpliktelsen når de overtar de nukleære konsesjonene fra IFE.

Kontrakten er en del av den totale atomoppryddingen etter 70 år med atomvirksomhet i Norge. Med denne avtalen reduseres mengden atomavfall som er igjen i Norge.

– Dette er en viktig del av oppryddingen og et godt skritt fremover i arbeidet. Avtalen er viktig for å få en endelig løsning på materialet vi ikke har bruk for i Norge lenger, sier administrerende direktør i IFE Nils Morten Huseby.

Forskningsreaktorene i Halden og på Kjeller ble endelig stengt i henholdsvis 2018 og 2019. I tillegg til fire reaktorer er det en rekke nukleære anlegg som skal dekommisjoneres og atomavfall som må håndteres og deponeres. Kostnaden for oppryddingen er foreløpig beregnet til 21 milliarder kroner og vil gå over minst 20 år.

– For NND er det viktig å redusere mengden av radioaktivt materiale som vi må ta hånd om i Norge. Det at vi nå får solgt dette uranet vil derfor være et riktig steg i å redusere vår fremtidige opprydningskostnad, sier sektordirektør Nils Bøhmer i NND.

Staten har tatt ansvar for finansieringen av atomoppryddingen, og NND ble opprettet i 2018 som en statlig etat under Nærings- og fiskeridepartementet for å gjennomføre oppgaven. NND planlegger å overta de nukleære anleggene og personell fra IFE 1.1.2024, gitt at nødvendige konsesjoner og tillatelser kommer på plass.

– Denne avtalen er et lite, men viktig steg for å få ryddet opp i avfallet som gjenstår etter norsk atomvirksomhet. Det er svært gledelig at vi med dette nå får redusert mengden atomavfall i Norge, sier næringsminister Iselin Nybø (V) i en kommentar.

Hva betyr det for atomoppryddingen at denne avtalen er kommet på plass?

Avtalen betyr at vi blir kvitt materiale som ellers måtte blitt behandlet som avfall, lagret og sluttdeponert i Norge.

– Det er noen utfordringer med deponering av ubrukt uran over lengre tid, forklarer Peter Bennett, som leder prosjektet ved IFE og NND. – Vi snakker om en tidshorisont på over 100 000 år. Hvis materialet skal lagres i så lang tid vil det dannes andre nuklider som har lang halveringstid. Det gjør det mer vanskelig å håndtere, og krever andre beregninger for å lage sikre deponiløsninger. Siden materialet er ubestrålt og ubrukt, er dette en ressurs som har verdi for kjernekraftindustien. Materialet er råstoff som kan brukes til å lage nytt kjernekraftbrensel.

Når skal uttransporteringen skje?

IFE trenger godkjenning fra Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) for å flytte materialet og tillatelse fra opprinnelsesland for re-eksport som gjøres gjennom Utenriksdepartementet. Dette er tidkrevende prosesser, og vi forventer derfor ikke at dette er på plass før i 2022. Totalt vil uttransporteringen skje over ca. 2 år, og vil være fordelt over seks transporter.

Hva skjer videre med brenselet ved SFL i England?

SFL overtar eierskapet til brenselet da det ankommer deres anlegg. Brenselet er råmateriale og skal brukes til å lage nytt kjernekraftbrensel som skal brukes i kommersielle kjernekraftverk, i en prosess i SFLs anlegg. Avtalen slår fast at materialet skal brukes til fredelige formål.

For mer informasjon kontakt:
Atle Valseth, divisjonsdirektør nukleær virksomhet ved IFE, mobil 995 21 670
Nils Bøhmer, sektordirektør Teknisk i NND, mobil 900 37 517

Kort om IFE

IFE ble grunnlagt av den norske stat i 1948 for å utvikle Norges atomforskning. Norge var
en pioner innen atomforskning og var det sjette landet i verden som bygget atomreaktor da den første reaktoren ble satt i drift i 1951. IFE har i alt bygget og driftet fire forskningsreaktorer, tre på Kjeller og en i Halden. Haldenreaktoren ble stengt i 2018 og reaktoren på Kjeller ble stengt i 2019. Nedbyggingen av Norges atomprogram innebærer en omfattende opprydding som vil vare
i flere tiår.

IFE er i dag en selvstendig stiftelse som er lokalisert på Kjeller og i Halden. Instituttet har både norske og internasjonale kunder, og omsetter for over 1 milliard kroner i året. IFE er et av Norges største forskningsinstitutt med rundt 600 ansatte. Instituttet har et ledende forskningsmiljø innen blant annet fornybar energi, digitale systemer, nukleærteknologi, radiofarmasi og industriutvikling. www.ife.no

Kort om NND

Norsk nukleær dekommisjonering (NND) er en statlig etat opprettet i 2018 underlagt Nærings- og fiskeridepartementet. NND har to hovedoppgaver. Vi skal avvikle de norske atomanleggene og vi skal håndtere alt menneskeskapt radioaktivt avfall til det beste for dagens og fremtidige generasjoner.

NND skal med tiden overta IFEs konsesjon og eierskap for atomanleggene. Det betyr at både anlegg og personell skal over i NNDs organisasjon, målet er 1.1.2024.
Selv om IFE i dag er ansvarlig som konsesjonsinnehaver og eier av anleggene jobber IFE og NND allerede i dag tett sammen om å håndtere oppryddingen etter atomvirksomheten.

Illustrasjonsfoto: Reaktor