NND fikk tidligere denne uken mulighet til å bli med en gruppe av Aremarks folkevalgte på studietur til våre søsterorganisasjoner i Sveits. I Sveits, som i mange andre land, har man valgt å dele de tilsvarende oppgavene som NND skal utføre mellom flere forskjellige aktører.
-Kunnskap er viktig hvis vi skal gjøre dette på en trygg og god måte i Norge også, sier ordfører i Aremark, Håkon Tolsby
-Aremark er en mulig destinasjon for mellomlagring av radioaktivt avfall. Derfor var det veldig nyttig for oss å se hvordan man løser dette i Sveits, og at de gjør det under veldig trygge forhold. Det var også veldig lærerikt å høre om hvordan man i Sveits arbeider med informasjon og dialog med innbyggere, fortsetter ordføreren.
Paul Scherrer Institut (PSI) viste og fortalte om hvordan man har planlagt og gjennomført dekommisjoneringen av tre forskningsreaktorer.
Zwilag viste frem Sveits sitt midlertidige lager for lav-, mellom- og høyradioaktivt avfall samt deres anlegg for sortering, behandling, vasking og kontroll av materialer fra landets kjernekraftverk.
Sveits har et skarpt skille mellom avfall fra de kommersielle kjernekraftverkene og avfall fra forskning, medisin og øvrig industri. Det innebærer et eget lager for industrielt avfall.
Det er lovpålagt at alt radioaktivt avfall skal deponeres under jord, og det er organisasjonen NAGRA som har ansvar for å utrede, lokalisere og bygge disse deponiene.
NAGRA viste frem stedet hvor det er planlagt å legge inngangen til Sveits sitt dypdeponi for radioaktivt avfall. Lokaliseringsarbeidet har foregått i samarbeid med lokale medvirkningsgrupper. Både regionale og lokale politikere beskrev for gruppen fra Aremark og NND hvordan de har opplevd lokaliseringsprosessen i Sveits og hvilke forventninger de har fremover. På spørsmål om hva som er viktigst for å lykkes framhevet de transparens, dialog og troverdighet. Det er også mange av de lokale som velger å avstå fra å engasjere seg i medvirkningsprosessen. En av grunnene til dette er den lange tidshorisonten for arbeidet noe som kan føre til medvirkningstretthet. Deponiet er forventet ferdigstilt en gang mellom 2050 og 2060.
For å ikke deponere mer radioaktivt avfall enn nødvendig har Sveits et program for avfallsminimering. Ved Zwilag anlegget er det utviklet en rekke metoder for å rense avfallet for radioaktiv kontaminering slik at mest mulig avfall kan fri klassifiseres og gjenvinnes.
Hva som regnes som radioaktivt materiale klassifiseres ut fra bestemte grenseverdier. Nesten alt på jordkloden avgir radioaktiv stråling på ulikt nivå naturlig. Grenseverdier som baseres på hva som er sikkert respektive mulig avgjør om noe må klassifiseres som radioaktivt, og skal derfor behandles i henhold til spesifikke regler. Materiale som avgir stråling under grenseverdiene fri klassifiseres og trenger ikke spesialbehandling.
Materialer kan stråle av to grunner. Enten for at selve materialet har blitt aktivert og stråler «fra innsiden», altså er radioaktivt «av seg selv», eller fordi små radioaktive partikler ligger utenpå et «rent» materiale. Dette kalles at materialet er kontaminert eller smittet.
Om selve materialet er blitt radioaktivt må man fjerne de delene som avgir radioaktivitet og behandle den delen som radioaktivt avfall. Den resterende delen av materialet blir på nytt sjekket for radioaktivitet og at strålingen ikke overgår grenseverdiene.
Når man dekommisjonerer for eksempel en reaktor er det mye av materialet som kun er aktivert helt på overflaten eller kontaminert på utsiden. Når situasjonen er slik, kan man behandle materialet for å fjerne det radioaktive materialet på overflaten.
Dette gjøres på mange forskjellige måter på Zwilag. Kontaminert materiale kan vaskes med forskjellige kjemikalier. Eller det kan sandblåses, behandles med laser eller med ultralyd.
Sjefen for Zwilag forteller at opp mot 98-99% av alt materiale til slutt kan fri klasses etter korrekt behandling. Dette inkluderer selvfølgelig filtrene som benyttes for å rense vannet som blir benyttet i vaskeprosessen.
– Det var overraskende å høre at man klarer å gjenbruke over 98 % av materialene i en forskningsreaktor, forteller Aremark-ordføreren etter omvisningen.
NND ønsker å takke både Aremark kommune som tok initiativet til studieturen og alle våre nye venner i Sveits som har tatt seg tid til å orientere om både Sveits sin nukleære historie, nåværende forhold og fremtidsplanene for dekommisjonering og avfallshåndtering i Sveits.
